Er elektroniske signaturer juridisk bindende?

I EU er det eIDAS-forordningen (elektronisk identifikasjon, autentisering og tillitstjenester) som definerer den juridiske rollen til elektroniske signaturer. I følge eIDAS er elektroniske signaturer juridisk bindende, men hvordan håndterer forskjellige europeiske land elektronisk signering i rettsforhandlingene? Den nye rapporten vår gir deg oversikt.

Med viktige kontrakter og dokumenter må begge parter vite at det som er avtalt er gyldig. Når parter møtes ansikt til ansikt, er det enkelt å sjekke signatørens identitet. I mange tilfeller blir dokumenter sendt per e-post som den andre parten skal signere, og man har mindre mulighet til å verifisere dette. Det statlige investeringsfondet Norfund hadde tapt 100 millioner kroner i et såkalt Business Email Compromise (BEC) nylig. BEC-svindler kategoriseres som svindler og bedrageri innenfor direktørbedrageri, falske fakturaer og kompromitterte epostkontoer. Svindlerne i Norfund saken kom på innsiden av Norfund sin epostsystem og infiltrerte dialogen hvor de knyttet seg til en låneavtale Norfund har inngått med mikrofinansinstitusjon i Kambodsja på 10 millioner dollar, cirka 100 millioner kroner.

Digitalisering og signering digitalt har nylig blitt populært, men dette åpner for spørsmål vedrørende de juridiske aspektene ved elektroniske signaturer. Spesielt når det gjelder kontrakter og avtaler med høy verdi eller stor risiko, er det viktig å vite at elektroniske signerte dokumenter er juridisk bindende. Og vite at dersom det er uenighet, kan dokumentet med den elektroniske signaturenbrukes som bevis i retten.

EUs eIDAS forordning definerer 3 forskjellige nivåer av elektroniske signaturer: enkle (eller grunnleggende) elektroniske signaturer (SES), avanserte elektroniske signaturer (AES) og kvalifiserte elektroniske signaturer (QES). En enkel signatur er, som navnet antyder, ofte bare en enkel signatur som for eksempel en signatur man skribler på en skjerm. Avanserte og kvalifiserte elektronisks signaturer stiller krav til at man skal kjenne identiteten til den som signerer, og også at eventuelle endringer i dokumentet i ettertid skal flagges. Disse utnytter imidlertid ofte en pålitelig digital identitet, en «eID» som for eksempel BankID.

Men hvordan håndterer europeiske land AES i rettsforhandlinger? Dette varierer fra land til land. Signicat ba advokatfirmaet Bird & Bird om å utarbeide en rapport som fokuserer på de juridiske aspektene ved AES, og hvordan ulike land i Europa håndterer dette i praksis.

Landene som omfattes av denne rapporten er Sverige, Danmark, Norge, Finland, Tyskland, Nederland og Belgia.