Blogginnlegg —
Kommunebudsjettet 2027: Hvorfor kutte i innbyggerservicen når vi kan jobbe smartere?
Norske kommuner går inn i en krevende budsjetthøst. Men før åpningstider reduseres og tjenester kuttes, bør kommunen undersøke om smartere arbeidsprosesser og praktisk digitalisering kan frigjøre kapasitet – uten at innbyggerne får et dårligere tilbud.
Av Tor-Arne Lie Jensen, adm.dir. og gründer i Procon Digital – og kommunestyrepolitiker siden 2007.
September markerer starten på budsjettarbeidet for 2027. Administrasjonen regner, politikerne prioriterer, og stadig flere kommuner må finne nye måter å få inntekter og utgifter til å gå opp på.
Regjeringen legger foreløpig opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,5 og 4 milliarder kroner. Rundt 3 milliarder forventes å gå med til økte utgifter som følge av den demografiske utviklingen.
Det gir kommunesektoren et samlet handlingsrom på bare 500 millioner til én milliard kroner utover demografiutgiftene. De endelige rammene kommer i statsbudsjettet i oktober, men signalet er allerede tydelig: Økte inntekter alene vil ikke løse utfordringene.
Kilde: Regjeringens rundskriv om Kommuneproposisjonen 2027 og revidert nasjonalbudsjett 2026
Fem spørsmål kommunen bør stille før den kutter
Før kommunen vedtar kortere åpningstider, redusert bemanning eller dårligere tilgjengelighet, bør disse fem spørsmålene stå sentralt i budsjettarbeidet:
- Hvilke oppgaver bruker medarbeiderne mye tid på i dag?
- Hvor mange av oppgavene er enkle, manuelle eller gjentakende?
- Hvilke henvendelser kan innbyggerne løse selv med en brukervennlig og universelt utformet løsning?
- Hvordan kan frigjort arbeidstid brukes til å styrke andre kommunale tjenester?
- Hvordan skal kommunen dokumentere besparelsen og måle effekten for innbyggerne?
Gode svar kan avdekke et større innsparingspotensial enn generelle budsjettkutt – og samtidig bidra til bedre innbyggerservice.
Tre utfordringer må løses samtidig
Digitaliseringsrådet peker på tre grunnleggende utfordringer for norske kommuner: mangel på arbeidskraft, presset økonomi og økende krav til sikkerhet.
Disse utfordringene kan ikke løses gjennom mindre justeringer alene. Kommunene må også vurdere hvordan de organiserer arbeidet, fordeler oppgavene og bruker teknologi til å frigjøre kapasitet.
Digitalisering bør derfor ikke handle om teknologi for teknologiens skyld. Målet må være å redusere tiden ansatte bruker på rutineoppgaver, slik at de får mer tid til arbeid som krever fagkompetanse, skjønn og menneskelig kontakt.
Kilde: Digitaliseringsrådets anbefalinger til Kommunekommisjonen
En stengt skranke fjerner ikke behovet
Når budsjettet skal balanseres, kan redusert bemanning og kortere åpningstider fremstå som raske innsparingstiltak.
Men en stengt skranke betyr ikke at innbyggernes behov forsvinner. De skal fortsatt finne riktig kontor, varsle medarbeideren de har avtale med, levere dokumenter og få informasjon eller veiledning.
Dersom den tradisjonelle førstelinjetjenesten reduseres uten at det etableres gode alternativer, kan resultatet bli flere telefoner, e-poster og avbrudd andre steder i organisasjonen. Kostnaden blir ikke nødvendigvis borte – den blir bare flyttet. Samtidig kan servicen bli dårligere.
Flytt rutineoppgavene – ikke den menneskelige kontakten
Mange oppgaver i et servicetorg eller rådhus krever ikke at en medarbeider sitter tilgjengelig hele dagen.
En digital kommunevert kan blant annet hjelpe besøkende med å:
- finne riktig avdeling eller medarbeider
- varsle den de har avtale med
- få tilgang til kommunal informasjon
- delta i et videomøte
- levere eller hente dokumenter
- få veiledning når servicetorget ikke er bemannet
Dette betyr ikke at alle innbyggere skal overlates til seg selv. Teknologien bør ta seg av oppgavene den løser godt, slik at medarbeiderne får bedre tid til dem som trenger personlig hjelp.
Løsningene må naturligvis være enkle, universelt utformet og tilpasset både digitale og ikke-digitale innbyggere.
Det er dette vi i Procon Digital mener med praktisk digitalisering: Teknologien skal løse konkrete oppgaver og gi en målbar effekt i den daglige driften.
Flesberg viser at det er mulig
Flesberg kommune er et aktuelt eksempel. Kommunen er registrert i ROBEK og er derfor underlagt statlig kontroll med enkelte økonomiske beslutninger.
Våren 2026 godkjente Statsforvalteren kommunens leieavtale for Procon Digital KommuneVert. Av godkjenningen fremgår det at løsningen inngår i et omstillingstiltak i kommunens fellestjeneste som samlet gir en årlig innsparing på 850.000 kroner.
Saken viser hvordan praktisk digitalisering kan være en konkret del av arbeidet med å redusere kostnader og organisere førstelinjetjenestene smartere.
Les mer om omstillingstiltaket i Flesberg kommune
Jobb smartere før dere kutter
Digitalisering løser ikke alle utfordringene i kommuneøkonomien. Men når enkle rutineoppgaver kan håndteres mer effektivt, bør kommunen ikke automatisk starte med å redusere innbyggerservicen.
Mitt råd i årets budsjettarbeid er derfor enkelt:
Før dere kutter i åpningstider, tilgjengelighet eller tjenester, undersøk om kommunen kan jobbe smartere.
Den beste innsparingen er ikke nødvendigvis den som fjerner en tjeneste. Det kan være den som gjør det mulig å opprettholde – eller forbedre – tjenesten med mindre bruk av tid og ressurser.