På tide med reallønnsvekst

Mange steder i landet viser gradestokken igjen kaldere vær, men i følge forhandlingssjefen er det grunnlag for et lønnsoppgjør egnet til å frembringe varme følelser.

- Det er urolige tider i en verden som er preget av mer usikkerhet enn tidligere, noe som gjør bildet fragmentert og komplekst, poengterer forhandlingssjef i NRF, Carl Christian Grue Solberg.

- Samlet sett kan jeg likevel ikke skjønne annet enn at det er grunnlag for reallønnsvekst i år, og det er på høy tid, understreker han.

Venter på tall

Tallene man legger til grunn for inntektsoppgjørene legges frem av Teknisk Beregningsutvalg (TBU) første gang medio februar, med en senere oppdatering forut for oppstart av frontfagsforhandlingene.

- Den er vel ventet sent i neste uke slik jeg forstår det, forteller forhandlingssjefen.

- Deretter følger Spekter-rapporten. Disse rapportene, sammen med enkelte andre tall fra Statistisk Sentralbyrå, Finansdepartementet og Norges Bank gir oss et felles utgangspunkt for diskusjonene som venter, legger han til. Vi vet imidlertid allerede nok til å få øye på at det er rom for reallønnsvekst i år, hevder Grue Solberg.

- De tre siste årene har det vært ingen eller negativ reallønnsvekst. Samlet sett må vi tilbake til 2014 for å finne forrige reallønnsvekst. Husstandenes inntekt etter skatt har stått mer eller mindre stille siden 2012. Til sammenlikning steg inntekten rundt 30 prosent tiåret før, forklarer han.

- Inflasjonen er høy, men på vei ned. Svakere krone gir dyrere import, men svekket krone gir også økt overskudd i eksportbedriftene og økt avkastning fra oljefondet, legger forhandlingssjefen til.

- Ser vi til lønnsandelen i industrien er den lavere enn på lenge, som igjen gir økt lønnsomhet i virksomhetene. Samlet sett ser det derfor ut som om det er et tydelig rom for reallønnsvekst, selv om bildet som sagt er fragmentert og komplekst, konkluderer Grue Solberg.

Vårens vakreste eventyr

Siden 1960-årene har partallsår vært å regne som år for hovedoppgjør. Det betyr at hele tariffavtalen, med alle dens vilkår, er oppe til diskusjon.

- Våre lokale forhandlingsutvalg har med andre ord mer å forberede seg på enn tilfellet var i fjor, hvor det kun var økonomi å fokusere på. Dersom man lokalt ikke har begynt å tenke på lønnsoppgjøret er det på tide å ta både lesebriller og penn fatt, poengterer forhandlingssjefen.

Erfaringer fra medlemsmassen bør innhentes slik at forhandlingsutvalgets prioriteringer treffer best mulig, føyer han til.

- Det må alltid foretas avveininger, så medlemmene kan ikke forvente å få gjennomslag for alle prioriteringer, men forhandlingsutvalgene bør sørge for å ha en finger på pulsen slik at avveiningene blir mest mulig velfunderte, påpeker Grue Solberg.

Nytt Holden-utvalg

De siste årene har setningen “det er behov for en fleksibel praktisering av frontfagsrammen” vært uttalt en rekke ganger.

Like før jul leverte det såkalte Holden 4-utvalget sin rapport om den norske lønnsdannelsen og praktiseringen av frontfagsmodellen. Rapporten danner et bakteppe for årets hovedoppgjør, og utdyper noen av de kortsiktige og langsiktige utfordringer Unio-forbundene har vært opptatt av de siste årene.

Unio var opptatt av å beskrive de utfordringer Unios medlemsforbund opplever ved praktiseringen av modellen, noe hovedsammenslutningens representant i Holden-utvalget, Klemet Rønning-Aaby, må sies å ha lykkes med. Spesielt i kapittel fire beskrives både spenninger og interessemotsetninger på en illustrerende måte.

- Vi i Unio-fellesskapet har i lengre tid vært opptatt av at frontfagsmodellen har tjent både våre medlemmer og samfunnet for øvrig godt over tid, men at vi spesielt de siste årene har identifisert noen utfordringer med praktiseringen av, sier Grue Solberg.

Forhandlingssjefen utdyper.

- De siste årene har offentlig sektor havnet bak privat sektor i lønnsutvikling. Ser vi på tallene ser vi at eksempelvis spesialisthelsetjenesten har forholdt seg mer lojalt til frontfagsrammen enn det deler av privat sektor har, forklarer han.

- En slik utvikling over tid vil vanskeliggjøre rekruttering til livsviktige oppgaver i helsetjenesten. Radiografer, stråleterapeauter og andre helsearbeidere er til forveksling lik folk flest, og anser selvfølgelig konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår som viktige momenter når man søker på en stilling, poengterer han.

- Frontfagsmodellen kan ikke bli en tvangstrøye som sementerer uønskede lønnsforskjeller mellom privat- og offentlig sektor, et perspektiv vi må gjenta slik at vi faktisk klarer å rekruttere folk til en helsetjeneste vi med rette har store politiske ambisjoner for, legger Grue Solberg til.

At det må være fleksibilitet i modellen til å rette opp uønskede skjevheter trekkes frem som et helt sentralt premiss Unios medlemsforbund ikke kan kompromisse på.

- Vi er selvsagt for en sentralisert og koordinert lønnsdannelse, og er opptatt av en rimelig fordeling av verdiskapingen i Norge. Vi har ikke et selvstendig ønske om å bremse lønnsutviklingen i industrien, uten verdiskaping her er det vanskelig å se for seg en offentlig sektor av norsk størrelse. Poenget er at ansatte i offentlig sektor de siste årene har kommet uforholdsmessig dårlig ut, og da må modellen vise sin fleksibilitet ved å rette opp disse skjevhetene, konkluderer han.

Her kan du lese mer om Holden 4-rapporten

Les også: - En fleksibel anvendelse av frontfagsmodellen en forutsetning for dens tilslutning