Revidert nasjonalbudsjett 2018

Regjeringen foreslår ikke de helt store endringene i skatte- og avgiftsreglene i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Ræders eksperter gir en oppsummering av forslagene.

Valgfri bruttobeskatningsordning for utenlandske arbeidstakere

Regjeringen foreslår enklere skatteregler for utenlandske arbeidstakere med midlertidig opphold i Norge. Forslaget går i korte trekk ut på at brutto lønnsinntekt skattlegges med en fast skattesats på 25 %. Ordningen er valgfri slik at skattepliktige kan velge å bli skattlagt etter de ordinære reglene. Planen er at reglene skal tre i kraft fra 2019.

Innskjerping i overgangsreglene for aksjesparekonto

Slik overgangsreglene er i dag kan aksjer med negativ inngangsverdi overføres til aksjesparekontoen. Eier kan deretter selge aksjene og ta ut gevinsten uten umiddelbar beskatning, den latente skatten vil hvile på kontoen så lenge den beholdes. Regjeringen foreslår at overgangsreglene for aksjesparekonto endres slik at negative inngangsverdier skattlegges i forbindelse med overføring av aksjer til aksjesparekonto. Endringen trer i kraft fra 26. april 2018, da dette ble varslet.

Skattlegging av naturalytelser i arbeidsforhold

Reglene for skattlegging av naturalytelser skaper uklarhet og er ikke gode nok. Det er bred enighet om at dette gjør det krevende å etterleve og håndheve regelverket, både for arbeidsgivere, arbeidstakere og skattemyndighetene.

Regjeringen foreslår nå at ansvaret for å rapportere, foreta forskuddstrekk mv. ligger hos arbeidsgiver, også når det gjelder ytelser fra tredjepart. Videre vil en erstatte gjeldende skjønnsmessige vilkår for skattefritak for personalrabatter med en beløpsgrense. Regjeringen vil også forenkle skattefritaket for overtidsmat slik at ansatte som arbeider minst ti timer sammenhengende kan få dekket et måltid skattefritt. Det foreslås at skattefritaket for arbeidsgivers dekning av utgifter til barnehage fjernes. Det legges opp til at endringene skal gjelde fra inntektsåret 2019.

Redusert alkoholavgift for små bryggerier

Regjeringen foreslår å redusere alkoholavgiften på øl som inneholder over 3,7, og til og med 4,7, volumprosent alkohol, og som er fra småbryggerier. Alkoholavgiften på slik øl er per dags dato på 22,07 kroner per liter.

Regjeringen foreslår iverksetting fra den tid departementet bestemmer ettersom avgiftslettelsen ikke kan innføres før det er avklart med EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Fritak for merverdiavgift for elektroniske nyheter

Fra 1. mars 2016 ble elektroniske nyhetstjenester fritatt for merverdiavgift. Fritaket ble innført fordi en ønsket å sikre lik avgiftsbehandling slik at stoff om nyheter og aktualitet ble fritatt for avgift, uavhengig av leveringsplattform. Av den grunn ble det bl.a. forutsatt at fritaket i størst mulig grad skulle avgrenses i tråd med fritaket for papiraviser ved at det for eksempel er et krav om at tjenesten inneholder en bred dekning av nyheter og aktualitet, har allmenn interesse mv. Kravet til bredde innebærer at omsetning av enkeltartikler og tidsskrifter ikke er omfattet av fritaket.

I årets reviderte nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen at omsetning av elektroniske tidsskrifter likevel skal anses som omfattet av fritaket for merverdiavgift av hensyn til lik behandling med trykte tidsskrifter. Fritaket foreslås begrenset til elektroniske parallellutgaver av trykte tidsskrift. Enkeltartikler vil ikke bli omfattet. Fritaket for elektroniske tidsskrifter må notifiseres og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) slik at ikrafttredelsen av fritaket på nåværende tidspunkt ikke er avklart.

Justering av merverdiavgift ved kommunesammenslåing- og –deling

I forbindelse med vedtakelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det innført et unntak fra plikten til å justere kompensasjon for merverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven ved overdragelse av bygg og anlegg som ledd i kommunesammenslåinger og -delinger. I årets reviderte nasjonalbudsjett foreslås likebehandling av kommunenes posisjon som ledd i kommunesammenslåinger og -delinger for så vidt gjelder overdragelse av kommunale vann- og avløpsanlegg etter merverdiavgiftsloven. Forannevnte innebærer at rettighetene og pliktene etter justeringsregelverket automatisk blir overtatt av den/de nye kommunen(e) etter sammenslåingen/delingen. Dette omfatter bl.a. plikten til å justere ned merverdiavgift dersom anlegget skulle bli omdisponert til bruk i ikke-avgiftspliktig virksomhet i løpet av justeringsperioden på 10 år.

Som følge av informasjonshensyn foreslår Regjeringen at ovenfor omtale endringer fremgår direkte av loven, dvs. både merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftskompensasjonsloven. Endringene foreslås satt i kraft med virkning fra 1. januar 2017 slik at alle kommunene som inngår i kommunereformen omfattes.

Overføring av oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet

Det har bygget seg opp betydelige restanser av ubehandlede klagesaker i Skatteklagenemnda og dets sekretariat. For å redusere saksbehandlingstiden foreslår Regjeringen å overføre klagebehandling av enkelte skattesaker fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet. Dette gjelder ikke-prinsipielle klagesaker av lav verdi, klager over tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter a-opplysningsloven og klager over skattebegrensning ved liten skatteevne.

Utredning av grunnrenteskatt i havbrukssektoren

Det er varslet at Regjeringen vil utrede og eventuelt foreslå grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret, med innføring i 2020. En slik skatt er for tiden under utredning, men det er foreløpig ikke utarbeidet et detaljert forslag.

Teksten er skrevet av Ræders skatte- og avgiftseksperter: partner og faggruppeleder Hans Olav Hemnes, partner Anne Gro Enger, senioradvokat Biljana Nedimovic og advokatfullmektig Celine Scheel.