Ræder styrker seg på eiendom, entreprise og offentlige anskaffelser

Lars Christian kommer fra stillingen som konsernadvokat i Skanska og Siri kommer fra Wiersholm, der hun har arbeidet med arbeidsrett og offentlige anskaffelser. Hun har også erfaring som internadvokat i Skanska og har spesialkompetanse innen bygg- og anleggsbransjen.

– Bransjen står overfor en juridisk turbulens som vi ikke har sett maken til. Det er viktige enn noen gang å tenke gjennom hva denne situasjonen krever av juridiske grep, sier Skjelvan.

Han styrker Ræders eiendomsavdeling og selskapets posisjon innen entrepriserett. Før Skjelvan startet i Skanska var han advokat innenfor eiendom og entreprise i advokatfirmaene Haavind og BAHR, og jobbet en periode som dommerfullmektig ved Follo tingrett.

12. mars er ikke bare et tidsskille for Norge, men også juridisk. Konsekvensene av nedstengninger, karantene, stengte grenser og krav til fremmedarbeidere er bare noen av problemstillingene Ræder opplever at virksomheter nå arbeider med.

– For avtaler som er inngått etter at pandemien ble kjent, vil plikter og rettigheter for partene i utviklingsprosjekter kunne være annerledes enn i avtaler som er eldre. Vi ser derfor en vekst i henvendelser på avtaletolkning, utarbeidelse av tillegg til nye og inngåtte avtaler, og vurdering av mulige tvister som kommer til å oppstå, sier Skjelvan. I tillegg er mange usikre på hvordan man skal varsle og dokumentere sine krav.

Selv i et opprørt hav er det mulig å ro seg inn og finne løsninger. Men det er viktig at man kommer i gang og tar grep i tide. For nye kontrakter er det lurt å ta presise forbehold knyttet til koronasituasjonen i sine tilbud, og bli enige om treffende koronareguleringer. Standardkontraktene som brukes i entreprenørmarkedet er gode i en normalsituasjon, men akkurat nå er det viktig å supplere disse med hensiktsmessig regulering av den særlige risikoen begge parter opplever.

For inngåtte kontrakter må man ta seg tid til å få oversikt over sine rettigheter og forpliktelser, og blant annet sørge for presis varsling både oppover og nedover i kontraktskjeden, og innføre prosedyrer for logging og dokumentering av krav. Det kan også være fornuftig å vurdere hvilket arbeidsrettslig handlingsrom man har som arbeidsgiver når arbeidstakere blir satt i karantene eller byggeplasser blir stengt.

Siri Falch-Olsen er ansvarlig for arbeidsrettsområdet i selskapet, og bistår norske og internasjonale virksomheter med alle typer arbeidsrettslige spørsmål. Hun har ansvaret for juridisk bistand i forbindelse med omorganisering og nedbemanning, virksomhetsoverdragelse, personalsaker, ansettelse og opphør av arbeidsforhold samt varslingssaker. Hun opplever at det er stor usikkerhet på sitt fagområde, som følge av innreise- og karanteneregler og annet regelverk som har kommet som en følge av pandemien. I tillegg kommer stadige endringer i reglene for permittering, hvilket mange arbeidsgivere opplever som utfordrende.

– Hvilke forpliktelser som påhviler aktørene i et byggeprosjekt i en periode med stor uforutsigbarhet og regler som påvirkes av smittetrykket i kommunene, er bare et av en rekke Covid 19-relaterte temaer som selskaper nå søker hjelp for. Når dette kombineres med usikkerhet rundt tolkning av kontraktene, blir det enda mer komplisert, sier hun.

Hun råder bransjen til å gjennomgå avtalene de nå har og hvilke forpliktelser som påhviler selskapene, direkte og indirekte.

– Arbeidsretten skal være forutsigbar, både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Nå står vi oppe i en situasjon der lovverket ikke er tilpasset situasjonen og det ikke finnes rettspraksis. Det gir et nytt risikobilde for både store og mindre aktører. Arbeidsgivere må ta grep for å håndtere både de mer akutte problemstillingene samtidig som man løfter blikket for de langsiktige konsekvensene av innreiseforbud, nedstengning av byggeplasser og endrede karanteneregler, sier Siri Falch-Olsen.

-Vi opplever også at det fremdeles hersker usikkerhet rundt reglene knyttet til koronahåndtering i kontrakter som lyses ut etter reglene om offentlige anskaffelser, og vi ser at kontraktsformuleringene varierer fra konkurranse til konkurranse.

I disse konkurransene vil det gjerne være umulig å ta forbehold knyttet til koronasituasjonen i fare for å bli avvist, og det er desto viktigere å stille riktige spørsmål til byggherrene før bindende tilbud blir inngitt, slik at alle partene forstår og klarer å håndtere den særlige risikoen som nå ligger der, eventuelt at konkurranseteksten endres på en måte som gjør at risikoen blir fordelt på en hensiktsmessig måte for begge parter.