Nesten i mål med regjeringens krav til kjønnsbalanse i styrer

Regjeringen meldte i går om historisk enighet om krav til kjønnsbalanse i norske styrer. Bare 20 prosent av styremedlemmene i norske bedrifter er kvinner. Nå vil regjeringen påby minst 40 prosent av hvert kjønn. Regnskapsbransjen er selv nær målet, men Regnskap Norge har advart regjeringen mot å gjøre påbudet vanskelig å etterleve.

Regjeringen foreslår at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 % kjønnsbalanse i styret. Reglene blir gradvis innført allerede fra neste år og vil etter hvert omfatte om lag 20 000 selskaper. Forslaget er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet i nært samarbeid med NHO og LO.

Regnskapsbransjen er godt på vei

På oppfordring fra Regnskap Norge har Dun & Bradstreet Norge hentet ut statistikk for styrene i norske regnskapsforetak. Tallene viser at regnskapsbransjen ligger mye nærmere målet enn snittet i norsk næringsliv ellers (især hvis enestyrer, altså selskaper med bare én person i styret, holdes utenfor regnestykket).

– Det er hyggelig å se at regnskapsnæringen – som er en bransje med forholdsvis høy andel kvinner – også har en høyere andel kvinnelige styremedlemmer enn resten av norsk næringsliv, sier administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen.

Også for toppjobbene i styret ligger regnskapsbransjen et godt stykke foran resten av norsk næringsliv: Mens bare 15,1 bare prosent av norske aksjeselskaper har kvinnelig styreleder, er tilsvarende tall for aksjeselskaper i regnskapsbransjen over dobbelt så høyt, på 30,5 prosent. Regnskap Norge-sjefen er likevel ikke klar for å erklære «mission accomplished» ennå:

– Siden rundt to av tre som jobber i vår bransje er kvinner, er de fremdeles underrepresentert i styrene, så tiden er på ingen måte moden for at vi gir oss nå, sier han.

Advarer mot innfløkt regelverk

Regnskap Norge stiller seg bak regjeringens arbeid for likestilling. Samtidig er bransjeforeningen opptatt av at loven ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig for norske selskaper. Næringsministeren har sagt at små foretak skal holdes utenom, og i høringsnotatet ble det etterlyst tilbakemeldinger på hvor grensene skulle gå. Regnskap Norge, som har markert seg i kampen mot kompleksitet og innfløkte regelverk, hadde i den sammenheng et helt tydelig råd til regjeringen:

– Grensen burde knyttes opp mot tilsvarende og kjente terskelverdier i annet aktuelt regelverk. Det finnes allerede en definisjon av «små foretak» i regnskapslovens § 1-6, som ville vært nærliggende å følge, sier Aale-Hansen.

Regnskapslovens definerer et selskap som «små foretak» hvis det oppfyller to av følgende tre kriterier: Inntekt over 70 millioner kroner og/eller balansesum over 35 millioner kroner og/eller mer enn 50 ansatte i snitt gjennom regnskapsåret.

– Trepartssamarbeidets forslag harmoniserer ikke med regnskapslovens definisjon. Forslaget innebærer at reglene i første omgang gjelder selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Reglene vil deretter utvides årlig frem til 2028. I 2028 vil reglene inkludere selskaper med flere enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Antall styremedlemmer pr. selskapsform