Nesten i mål med regjeringens krav til kjønnsbalanse i styrerommet

Bare 20 prosent av styremedlemmene i norske bedrifter er kvinner, og regjeringen vil påby minst 40 prosent av hvert kjønn. Regnskapsbransjen er selv nær målet, men advarer regjeringen mot å gjøre påbudet vanskelig å etterleve.

I desember kunngjorde næringsminister Jan Christian Vestre og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen regjeringens forslag til en lov som vil påby alle litt større bedrifter å ha hvert kjønn representert med minst 40 prosent blant styremedlemmene. Høringsfristen var i går, 13. mars.

På oppfordring fra Regnskap Norge har Dun & Bradstreet Norge hentet ut statistikk for styrene i norske regnskapsforetak. De tallene viser at regnskapsbransjen ligger veldig mye nærmere målet enn snittet i norsk næringsliv ellers (især hvis enestyrer, altså selskaper med bare én person i styret, holdes utenfor regnestykket).

– Det er ennå uavklart hvilke selskaper som kommer til å bli omfattet av denne loven, men det er hyggelig å se at regnskapsnæringen – som er en bransje med forholdsvis høy andel kvinner – også har en høyere andel kvinnelige styremedlemmer enn resten av norsk næringsliv, sier administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen.

Også for toppjobbene i styret ligger regnskapsbransjen et godt stykke foran resten av norsk næringsliv: Mens bare 15,1 bare prosent av norske aksjeselskaper har kvinnelig styreleder, er tilsvarende tall for aksjeselskaper i regnskapsbransjen over dobbelt så høyt, på 30,5 prosent. Regnskap Norge-sjefen er likevel ikke klar for å erklære «mission accomplished» ennå:

– Siden rundt to av tre som jobber i vår bransje er kvinner, er de fremdeles underrepresentert i styrene, så tiden er på ingen måte moden for at vi gir oss nå, sier han.

Selv om både han og organisasjonen stiller seg bak regjeringens mål, er de opptatt av at loven ikke bør gjøre det vanskeligere enn nødvendig for norske selskaper. Næringsministeren har sagt at små foretak skal holdes utenom, og har i høringsforslaget etterlyst tilbakemeldinger på hvor grensene skal gå. Regnskap Norge, som har markert seg i kampen mot kompleksitet og innfløkte regelverk, har i den sammenheng et helt tydelig råd til regjeringen:

– Det finnes allerede en definisjon av «små foretak» i regnskapslovens § 1-6. og vi oppfordrer regjeringen til å bruke samme definisjon for denne loven, sier Aale-Hansen.

Det betyr at loven først skal gjelde når et selskap oppfyller to av følgende tre kriterier: Inntekt over 70 millioner kroner og/eller balansesum over 35 millioner kroner og/eller mer enn 50 ansatte i snitt gjennom regnskapsåret.

For disse beregningene har Dun & Bradstreet tatt bort foretak med enestyre (altså AS med bare én person i styret). Dette er selskaper som uansett ikke vil bli omfattet av reglene.

Som tabellen viser, ligger de største regnskapsforetakene – de 53 som har mer enn 50 ansatte – samlet sett et hestehode foran de 93 som «bare» har over 30 ansatte. Disse tallene overlapper hverandre naturligvis litt (har bedriften din mer enn 50 ansatte, har den jo også mer enn 30), men nesten uansett hvordan man måler det, ligger regnskapsbransjen faktisk en hestelengde foran snittet i norsk næringsliv for øvrig.