​Inngår samarbeid for å dokumentere kongeriket Norges opprinnelse

Den frivillige foreningen Funn i Hafrsfjord og Samlerhuset Norge har innledet samarbeid for å dokumentere Kongeriket Norges opprinnelse. Samarbeidet bidrar til å muliggjøre foreningens planer om å skanne og dokumentere havbunnen i Hafrsfjord i Rogaland, på søken etter dokumentasjon på at det berømte slaget mellom Harald Hårfagre og hans største motstandere skal ha funnet sted. Følgene av slaget ble samlingen av datidens Norge under en konge, og slagets blir dermed landets opprinnelse i det øyeblikket det var vunnet. Et liknende høyteknologisk prosjekt har aldri tidligere vært realisert.

Samlerhuset Norge har nylig inngått en hovedsponsoravtale med Foreningen Funn i Hafrsfjord. Foreningen har som hovedmål å bruke fjernstyrte farkoster, såkalte ROV, til å utforske havbunnen i Hafrsfjord. På farkosten monteres ultralydutstyr som sender signaler ned i det øverste 5 meter laget av fjordbunnen. Dersom objekter finnes begravd nede i bunnslammet, vil de lage retursignaler som gir indikasjoner på hva som ligger skjult og bevart nede i bunnen av den historisk betydningsfulle fjorden.

Foruten finansiell støtte vil Samlerhuset bidra med å tilgjengeliggjøre dokumentasjon, bilde- og videounderlag i forbindelse med de avanserte operasjonene hvor dagens fremste olje- og undervannsteknologi tas i bruk. Håpet er å kunne dokumentere vikingtidens mest avgjørende slag for Norge. – Vi elsker historie og bobler over av iver når det gjelder dette prosjektet. Tenk at Kongeriket Norges opprinnelse skal dokumenteres, sier Samlerhusets grunnlegger og styreleder Ole Bjørn Fausa. Samlerhuset har tidligere vært involvert i flere historiske forskningsprosjekter, deriblant en ekspedisjon i Frankrike for å undersøke graver knyttet til Gange-Rolv eller Rollo. Grunnlegger og styreleder Ole Bjørn Fausa kommenterte tidligere at han «nesten falt av stolen» da han hørte om planene til Foreningen Funn i Hafrsfjord, og dermed umiddelbart meldte sin interesse.

Stor tro på prosjektet

Hafrsfjord er 60 meter på det dypeste, men har en smal inngang fra Nordsjøen. Dermed er der lite strømninger og vanne blir ikke byttet ut så raskt. I tillegg er bunnen mudrete, og ideell til å «hermetisere» det som synker ned på fjordbunnen. Man tror at gjenstander har sunket ned og raskt blitt dekket til av det løse bunnslammet, for deretter å forbli skjult for dykkere og understrømmer av et stadig tykkere lag av sedimenter.

Havbunnens evne til å beskytte materiale som synker ned ble bevist i 2012 da et sjeldent tysk bombevannfly fra andre verdenskrig av type Heinkel He-115B/C ble trukket opp fra Hafrsfjord. Flyet var i svært god stand, og er i dag under restaurering ved Sola museum. Dette styrker troen på at våpen og annet metallutstyr kan finnes under overflaten.

Foreningen Funn i Hafrsfjord ledes av Sigbjørn Daasvatn, som også er teknologi-utviklingsleder hos undervannsentreprenøren Subsea 7. I tillegg har han fått med seg en gruppe erfarne kollegaer og andre ressurspersoner fra undervannsmiljøet. Foreningen vil formidle historiefortellingen om Hafrsfjord og ekspedisjonsarbeidet på nettstedet www.hafrsfjord.org for sine medlemmer.

Subsea 7 er også hovedsponsor og sørger for at foreningen får tilgang til topp moderne utstyr for bruk i prosjektet. Blant ressurser som tilføres er ROV-system med mannskap, og et dykkefartøy som er godkjent for overflateorientert dykking ned til 50 meter. En annen hovedsponsor er selskapet Northern Research Shipping med Tore Thorsen i spissen. Rederiet sørger for at man har et passende ekspedisjonsfartøy som arbeidsplattform under selve søkoperasjonen for å registrere signaler fra bunnen.

Stor faglig tyngde

Gjennom Daasvatn og hans kollegaer, og med den verdensledende undervannsentreprenøren Subsea 7 på laget, er Funn i Hafrsfjord godt forberedt på tekniske utfordringer for undervannsarbeidet. Prosjektet er også godt dekket på det historiefaglige.

Professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger er en ekspert på vikinger, og har vært opptatt av slaget ved Hafrsfjord siden han var barn. Han har gitt ut flere bøker om emnet, og har jobbet med å undersøke havbunnen siden 2003. Titlestad er også styreformann i Saga Heritage Foundation, som er involvert i prosjektet.

I tillegg til Titlestad, er også Jærmuseet involvert. Direktør Målfrid Snørteland er opptatt av områdets militærhistoriske rolle, og tror konkrete funn gir mulighet til å se de lange linjer og til å hjelpe til med å formidle norsk militærhistorie. Analyse og tolkning av data utføres i samarbeid med både Universitetet i Stavanger og en gruppe pågående IT-selskaper som skal bidra til å skape en virtuell virkelighetsmodell for å visualisere et eventuelt funnområde digitalt. Fremtidens marine undervannsarkeologi får med dette et nytt verktøysett som formes av dagens kunnskapsnivå innen både undervanns- og informasjonsteknologi.

Historien kan omskrives

Både Daasvatn, Snørteland og Titlestad forventer å finne materiale fra slaget ved Hafrsfjord. Funn kan både bekrefte og utdype slaget, og kanskje hjelpe til med å stadfeste tidspunktet sikrere enn tidligere. Til tross for at både Hårfagres samtidige skalder Torbjørn Hornklove og Tjodolv fra Kvin, og sagaforfatteren Snorre Sturlason har skrevet om slaget, er årstallet fortsatt usikkert.

Rudolf Keyser regnet bakover fra slaget ved Svolder, og kom til 872. Dette året er både utfordret og støttet av historikere siden. Imidlertid er det generelt enighet om at slaget fant sted. Nyere funn av seismiske data på Island knyttet til vulkansk utbrudd styrker også teorien om denne dateringen.

Hva skjer i fall man ikke gjør vikingfunn i Hafrsfjorden?

Mangel på funn i seg selv ikke er et bevis på at noe ikke har skjedd. Man må jo tross alt søke på riktige områder av fjorden, og her er det mulig å trø feil. Det er svært vanskelig å dekke hele fjorden sett i et kostnadsmessig perspektiv. Det vil likevel være svært betenkelig om ingenting finnes, og det vil da være nærliggende å spekulere i om slaget kan ha stått et annet sted eller at slaget faktisk aldri fant sted. Begge scenarier har betydning for Norges historie, og det sistnevnte spesielt, vil nok alvorlig forandre på historieskrivingen om landet vårt slik vi kjenner den.