Mener å ha funnet nye spor etter Slaget i Hafrsfjord

Hafrsfjord, 15. januar 2020 – Foreløpige analyser fra de pågående undersøkelser av havbunnen i Hafrsfjord har avdekket omfattende formasjoner som nå tolkes som avtrykk satt da slagaktiviteter i Hafrsfjord fant sted. Spor etter et stort antall båter og skip er påvist omkring i fjorden og man kan nærmest følge slagets utvikling og sluttfase.

Ved hjelp av ulike søkemetoder har foreningen Funn i Hafrsfjord de siste årene undersøkt deler av havbunnen etter spor fra det berømte Slaget i Hafrsfjord. Spesialutstyr som normalt brukes innen offshoreindustrien har gjort det mulig å se ned i fjordbunnen uten å faktisk berøre den. I tillegg har foreningen benyttet data samlet inn av Kartverket.

Analysene og de nye funnene baserer seg på havbunnsdata fra flere ulike signalutstyr som private virksomheter har stilt til rådighet for den frivillige foreningen Funn i Hafrsfjord (FIH), og viser mange konturer som tolkes å stamme fra lettbåter og skip. Ifølge prosjektleder Sigbjørn Daasvatn er det registrert mange konturer liggende nær hverandre i flere områder av fjordbunnen.

− Hafrsfjorden har skjult sine hemmeligheter i alle år siden slaget skjedde en gang omkring år 872. Nå kan det virke som om vi endelig har kommet et stykke på vei i å oppklare mer av hva som faktisk hendte, sier Sigbjørn Daasvatn, leder av Funn i Hafrsfjord.

I Haraldskvadets siste vers om Hafrsfjord beskrives flukten som «Oppøste austmenn sprang opp mot Jæren, hjem fra Hafrsfjord, tenkte på mjøddrikken». Denne hæren har flyktet fra slagfeltet ved å ro inn til land. Her har de sannsynligvis senket skipene og forlatt lettbåtene nært land.

− Sporene viser hvor de tok veien, og vi kan i stor grad tolke omfanget av slaget utfra antall båt- og skipskonturer vi finner. Det er vår teori utfra den kjente historien og det vi ser av funnene nå, sier Daasvatn. For å komme videre må det nå gjøres prøveutgravinger på utvalgte steder for å få bekreftet sporene og datasignalene. Det håper vi å kunne gjøre ved hjelp av den ansvarlige myndighet i fjorden, Stavanger maritime museum, sier Daasvatn.

Det er benyttet LiDAR, SONAR og magnetometer for søk over store deler av fjorden, og man har utført studier av flyfoto i strandsonen. Skipskonturer er bekreftet og dokumentert ved å finne korrelasjon mellom konturer i overflaten funnet med flerstråle-sonar for overflaten og konturer nede i grunnen funnet med grunnpenetrerende sonar (sub-bottom - profiler). I tillegg har man påvist en rekke steinrøyser som ser ut til å være ballaststein fra skip som ble forlatt inn mot land.

Hafrsfjorden er kjent i norsk historie som arena for den store sluttstriden mellom Harald Hårfagre og vikingkongene. Slaget banet vei for at Harald kunne få kontroll over store deler av Norge og med rette kalle seg konge over nordmennene. Tradisjonelt har 872 vært regnet som årstallet for slaget som markerer Norges fødsel, selv om dateringen er noe usikker. Funn av eventuelle skjelettrester kan bidra til å tidfeste slaget bedre.

Omfattende dugnadsarbeider

Det er et fireårig grundig dugnadsarbeide som til slutt har ført til oppdagelsene og tolkningen av disse. Den frivillige foreningen har hatt en liten kjerne med folk som har jobbet med mindre marine operasjoner for innsamling av signaler og informasjon, samt gjennomført et grundig arbeid med visualisering og tolking av signaler. Flere bedrifter har bidradd med økonomiske midler, utstyr og programvare for å bistå organisasjonen.

Samarbeidsbedrifter

Foreningen understreker at man, uten hjelp og bidrar fra samarbeidsbedriftene, ikke ville hatt mulighet til å få de resultatene man har nå. Ytterligere informasjon om samarbeidsbedrifter kan finnes her.

Marinarkeologisk revolusjon

Det norske selskapet Samlerhuset er en av prosjektets hovedsponsorer, og har de siste årene vært sentrale i flere historisk viktige prosjekter i Norge og Europa. Eksempelvis utgravninger i franske Normandie, på jakt etter vikinghøvdingen Rollo/Gange-Rolvs gravplass og avklaringen rundt hvorvidt disse to var en og samme person. Styreleder Ole Bjørn Fausa er mektig imponert over Funn i Hafrsfjord og arbeidet deres:

− Jeg er dypt imponert over innsatsen som er lagt ned i å, bokstavelig talt, komme til bunns i historien om Norges opprinnelse. Dette har aldri vært gjort tidligere, og er i realiteten en marinarkeologisk revolusjon. Vi er ekstremt spente på resultatet av de nærmere undersøkelsene, og håper nå at teknikkene som her er tatt i bruk vil gjøre det mulig å hente frem masse ny historie fremover, sier Fausa.

Ytterlige bilder og videoer kan lastes ned her. 

Styreleder i Samlerhuset, Ole Bjørn Fausa (t.v) og Sigbjørn Daasvatn, leder for Funn i Hafrsfjord.