​Myntverket varsler mulige kutt etter vedvarende fall i bruk av kontanter

Innkallelsen til drøftelsesmøter med tillitsvalgte er gjort i henhold til Hovedavtalen § 31, og samtalene vil omhandle grunnlaget for en eventuell nedbemanning og de utvelgelseskriterier som i så tilfelle vil legges til grunn. De ansatte ble informert om situasjonen i et allmøte mandag formiddag. Forhandlinger mellom ledelse, tillitsvalgte og sistnevntes arbeidstakerorganisasjoner finner sted inneværende uke. Etter at forhandlingene er sluttførte, vil styret ta en endelig beslutning om en eventuell omorganisering, og hvor mange ansatte som eventuelt vil bli overtallige.

Stadig færre bruker kontanter
Det norske samfunnet benytter seg i stadig mindre grad av kontanter, deriblant mynter. I en rapport fra 2015 gjennomført av professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen på oppdrag for NHO, går det frem at 84 % av den norske befolkningen primært bruker kort. Kun fire prosent tar hovedsakelig i bruk kontanter.

Ifølge Norges Bank er det i dag rundt 50 milliarder kroner i kontanter i omløp, hvilket kun tilsvarer seks prosent av den samlede verdien av betalingsmidler som befolkningen disponerer. Omløpstallet har vært stabilt de senere år, men kontantenes relative andel er på vei ned. Uttakene fra minibank har falt hvert år siden 2007. I 2014 ble det foretatt 55,7 millioner uttak fra minibanker i Norge. Dette er 17 % færre uttak enn året før.

Dagligvarehandelen har av mange vært regnet som en bastion eller siste skanse hva gjelder bruk av kontanter. Ifølge NHO-rapporten har kontantandelen av omsetningen i bransjen sunket fra 40 til 18 % på fem år.

Utviklingen får konsekvenser
Som følge av utviklingen i samfunnet har også Norges Banks etterspørsel etter norsk mynt sunket de siste årene.

– Myntproduksjonen på oppdrag for Norges Bank er sterkt nedadgående og mottatte bestillinger for tiden fremover betydelig færre, forteller myntmester og administrerende direktør for Myntverket, Kjell Wessel. Vi har dessverre sett en synkende trend over lang tid. Elektroniske betalinger vinner terreng på bekostning av kontanter, og dette påvirker naturlig nok myntbehovet.

Det blir ifølge Wessel også gitt ut færre minnemynter i edelt metall enn tidligere. I motsetning til mange andre myntverk og nasjonalbanker i verden som har opprettholdt og økt sine utgivelser av minnemynter, så har Norges Bank de senere årene redusert norske minnemyntutgivelser til et minimum. Etter 2011 har Norge kun hatt en slik minnemyntutgivelse, og det var til grunnlovsjubileet i 2014, noe som står i skarp kontrast til tidligere år. På 90-tallet kom det i alt 23 ulike minnemynter i gull og sølv, og i perioden 2000-2010 kom det 11. Minnemynter er veldig arbeidskrevende å produsere, og er svært viktig for produksjonsaktiviteten ved Myntverket. Myntverket har også erfart at en stor utenlandsk medalje-kunde har redusert sin etterspørsel markant.

Kjøpte «Mynta» tilbake fra Finland
Det Norske Myntverket, på folkemunne kalt «Mynta», har klart å overleve mange år i et svært tøft internasjonalt konkurranseklima, hvor de har møtt økende konkurranse fra så vel aktører i lavkostland som statssubsidierte virksomheter. Da den halvdelen av Myntverket som var på finske hender i fjor ble kjøpt tilbake til Norge av Samlerhuset, var årsaken at man ønsket å forhindre at produksjonen ble flyttet ut av landet.

- Hadde vi ikke lyktes i dette oppkjøpet, ville det sannsynligvis betydd at en av våre mest tradisjonsrike bedrifter hadde forsvunnet ut av landet med mange arbeidsplasser, eller i verste fall lagt ned. Vi er derfor veldig glade for at dette gikk etter planen. Samtidig ser vi dessverre at den vedvarende produksjonsnedgangen nå gjør at vi nå må ta grep for å sikre «Myntas» langsiktige eksistens. Detaljene vil bli avklart i løpet av de kommende dagene, i nær dialog mellom styret, ledelsen og de ansatte, samt sistnevntes arbeidstakerorganisasjoner, sier Wessel.

Norges nest eldste
Det Norske Myntverket er Norges nest eldste nålevende produksjonsbedrift etter Ulefos, og ble grunnlagt i 1686 som Den Kongelige Mynt. Virksomheten var opprinnelig en del av Kongsberg sølvverk, og ble overført til Norges Bank i 1962. I 2003 solgte Norges Bank sine aksjer til Samlerhuset AS og det statlige finske myntverket. Deretter skiftet selskapet i 2004 navn til Det Norske Myntverket.

Myntverket preger all norsk mynt, og har lange tradisjoner som medaljeprodusent både nasjonalt og internasjonalt. Selskapet har produsert det som sannsynligvis er verdens mest kjente medalje, Nobels fredsprimedalje, siden 1902, med design av billedhuggeren Gustav Vigeland.

- Vi har kjempet hardt over mange år for å opprettholde driften og arbeidsplassene på Myntverket, og er svært lei oss for den situasjonen som nå har oppstått som følge av markedsforholdene. Vårt fokus fremover blir å arbeide enda hardere for å opprettholde den 330 år lange tradisjonen med myntverk på Kongsberg, sier Kjell Wessel.