Sparebankstiftelsen DNB kjøper kulturhistorisk eiendom på Kongsberg

Oslo/Kongsberg, 9. juni 2020 - Sparebankstiftelsen DNB offentliggjør i dag at de har kommet til enighet med Samlerhuset om å kjøpe det kulturhistorisk viktige området og eiendomsmassen som i dag tilhører Det Norske Myntverket på Kongsberg. Avtalen, som er gjort i samarbeid med Norsk Bergverksmuseum, vil åpne området for allmenheten og på sikt integrere to av landets viktige kulturhistoriske institusjoner.

Myntverket, som eies og fortsatt skal eies av Samlerhuset, blir på sikt samlokalisert med Bergverksmuseet. Dette vil gi en helt unik tilgjengelighet for publikum, som får anledning til å se myntproduksjon på nært hold. Som følge av dette vil områdene rundt dagens myntverk åpnes opp og tilgjengeliggjøres for allmenheten. Nye sikkerhetsløsninger vil bli etablert for å imøtekomme sikkerhetskrav fra Norges Bank og andre.

Myntverket viderefører produksjon av mynt, minnemynt og medaljer, men i oppgraderte lokaler. Planer for ombygging av dagens produksjonsbygg der Norsk Bergverksmuseum vil få tilleggsarealer og myntproduksjonen fortsatt skal foregå, er allerede under utarbeidelse. Det Norske Myntverket har, som del av avtalen med Sparebankstiftelsen DNB, inngått en 20-årig leieavtale. Norsk Bergverksmuseum skal forestå driften av eiendommen på vegne av Sparebankstiftelsen DNB.

‒ Myntverket og Bergverksmuseet er to viktige kulturhistoriske institusjoner i Norge. Gjennom å kjøpe denne eiendommen ønsker vi å sikre museets muligheter for utvikling, løfte frem myntproduksjonen og industrihistorien for publikum, samt åpne dette viktige området i Kongsberg for allmennheten, sier administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen.

Det Norske Myntverket ble etablert på Kongsberg i 1686 under navnet Den Kongelige Mynt, og ble senere en del av Kongsberg Sølvverk. Produksjonsbedriften er i dag landets nest eldste. Myntverket har siden den tid ligget på samme sted, ved siden av Norsk Bergverksmuseum.

Ole Bjørn Fausa, styreformann i Myntverket og Samlerhuset. 

‒ Myntverket og myntverkseiendommen er en svært viktig del av Kongsbergs historie, og norsk industrihistorie generelt. Vi er glad for at eiendommen har fått en langsiktig eier som ønsker å både ivareta og videreutvikle den som et kulturhistorisk nav i lokalområdet - til glede for alle, sier Samlerhusets og Myntverkets styreformann, Ole Bjørn Fausa.

Samlerhuset kjøpte Myntverket og området rundt fra Norges Bank i 2003, med det for øye å bevare myntproduksjonen og tradisjonen for dette i Norge. I dag har myntverket en eksportandel på 80 %, og produserer offisielle mynter til en rekke land verden over, inkludert Norge. Dette i en tid hvor flere av verdens myntverk har blitt tvunget til å legge ned som følge av dalende kontantbruk.

Anlegget er nærmeste nabo til Norsk Bergverksmuseum og til sølvverkets smeltehytte som i dag huser bl.a. Sølvverkets samlinger og Norges Banks myntverkssamling. Den historiske forbindelsen og den fysiske nærheten, gjør at anlegget er av stor interesse og betydning for Norsk Bergverksmuseum.

‒ Eiendommen representerer store kulturhistoriske og antikvariske verdier, og den er en svært viktig del av Kongsberg Sølvverks historie, sier direktør Alfhild Skaardal i Norsk Bergverksmuseum.

Myntverkseiendommen må også ses i sammenheng med andre svært verdifulle antikvariske bygg som ligger i umiddelbar nærhet, som f.eks. Kongsberg kirke, Det Kongelige Norske Bergseminarium, og den verneverdige trehusbebyggelsen på Vestsiden i Kongsberg, for å nevne noen.

Det Norske Myntverket og Norsk Bergverksmuseum sett fra Lågen. Foto: Norsk Bergverksmuseum

Eiendommen består av i alt av fem bygg, tre av disse er fredet.

Myntmesterboligen er en laftet bygning i to etasjer og oppført rundt 1761. Myntmesterboligen er en svært viktig bygning, både som arkitekturhistorisk enkeltobjekt og som del av det gamle verksmiljøet på Den Kongelige Mynt/Det Norske Myntverket.

Myntverksbygningen (steinbygningen) fra 1840 er oppført med yttervegger i gråstein, og den er oppført samtidig med smeltehytta til sølvverket som ligger tett ved. Her foregikk myntproduksjonen fram til det nye produksjonsbygget ble oppført og tatt i bruk på 1960-tallet. Siden den tid har bygningen blitt brukt som verksted og lager.

Smiebygningen fra 1691 er delvis oppført i utmurt bindingsverk. Hovedfasaden mot tunet er rappet, mens fasaden mot elven og de to gavlene er panelte. Interiørene er av nyere dato, men bygningen anses fortsatt å ha stor verneverdi og er som det eldste bygget en svært viktig del av det øvrige miljøet.

Produksjonsbygget, oppført i 1961 er et «moderne» produksjonslokale i en funksjonalistisk stil. Produksjonsbygget er gitt bevaringsstatus etter plan- og bygningsloven i gjeldende sentrumsplan, vedtatt i 2011.

I tillegg til de antikvariske verdiene og den historiske tilknytningen til sølvverket, så har bygningen, og da særlig produksjonsbygget, en bruksverdi for museet, og kan romme magasin, mottaksrom, bibliotek, kontorer o.l. Ved å åpne eiendommen, som i dag er stengt med gjerder, gir det positive synergier for Kongsberg by og museet å åpne eiendommen for allmennheten og gjøre området tilgjengelig både for rekreasjon og samhandling med byens øvrige kultur- og samfunnsliv.