Reduserte elavgifter favoriserer gigantene: Stat og kommune kan spare millioner med felles datasentre

Regjeringen reduserer elavgiften fra nyttår, men kun for de aller største datasentrene. Med dagens desentraliserte modell for offentlige IT-løsninger vil få nye godt av avgiftsreduksjonen. Nå oppfordres aktørene til å samlokalisere sine datasentre.

- Det er bra at regjeringen har redusert elavgiften for store datasentre, men uten samarbeid mellom stat og kommune er det kun aktører som Amazon, Microsoft og Google som i praksis vil nyte godt av det. Denne avgiftsendringen kan bli en katalysator for samlokalisering av statens og kommunenes datasentre, sier Arild J. Bjørkedal, VP Energy & IT i Schneider Electric Norge.

Må konsolidere for å komme videre

IKT-Norge og andre aktører i datasenterbransjen har uttrykt stor tilfredshet med at Finansminister Siv Jensen har tatt beslutningen om å redusere el-avgiften fra 13 øre til 0,48 øre per kWh for store datasentre fra 1. januar 2016. Regjeringen iverksetter avgiften uten å vente på forhåndsgodkjenning fra ESA. Flere mener nå at Norge er posisjonert til å kunne bli verdensledende på industrielle datasenter.

- Vi vet at flere aktører har satt etablering av datasenter i Norge og Norden på vent. Nå håper alle at de går videre med sine planer. At regjeringen setter satsen enda lavere enn i Finland tas som tegn på at regjeringen har tro på denne nye næringen, sier Bjørkedal.

Nå håper han at denne avgiftsendringen endrer måten stat og kommune planlegger og etablerer sine datasentre på.

- Etter å ha gått dette nærmere i sømmene vet vi at det er de færreste datasentre i Norge som har over 5 MW belastning, som er grensen regjeringen har satt, sier Bjørkedal.

Derfor må aktørene samarbeide. I potten ligger flere millioner i sparte elavgifter og betydelige miljøgevinster gjennom energieffektivisering.

- Nå er det viktig at stat og kommune konsoliderer sine behov, og utfordrer en av de store samlokaliseringsaktørene med sitt bidrag om å hjelpe de over 5 MW grensen. De kundene som klarer å komme med et reelt behov på 2-3 MW vil ha sterke forhandlingskort. Her er det først og fremst det offentlige behovet som representerer mulighetene. Forsetter vi å bygge ut offentlige IT løsninger i en desentralisert modell, kommer vi aldri videre, sier Arild J. Bjørkedal i Schneider Electric.

Det finnes i dag omtrent kanskje 5-8 datasentre av en viss størrelse i Norge, hvor de fleste er langt under 5 MW. Kaldt klima, god tilgang på rimelig strøm og velegnede lokasjoner er de viktigste grunnene til at de store globale aktørene mener Norge og Norden er særlige aktuelle for deres datasentre.