Enklere tilgang til forskningsresultater med Nasjonalt vitenarkiv

Tidligere i år nådde Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyrere utdanning og forskning en viktig milepæl i utviklingen av Nasjonalt vitenarkiv da den aller første vitenskapelige artikkelen ble registrert i systemet. Dette markerte et viktig steg i arbeidet med å gjøre forskning åpent tilgjengelig.

Utvikles på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

I 2017 ble nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler vedtatt. Regjeringen har som mål at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024, og realiseringen av et nasjonalt vitenarkiv er et viktig steg på veien til å nå dette målet.

Etter at Unit i 2019 fullførte utredningen av hvordan et nasjonalt vitenarkiv kan realiseres tildelte departementet midler til å gjennomføre dette arbeidet.

I opprinnelig plan skulle en første minimumsversjon være klar våren 2020. Dette arbeidet har tatt noe lengre tid enn først antatt. Forsinkelsen oppstod delvis på grunn av koronasitasjonen og til dels grunnet uklarheter rundt finansiering av arbeidet.

Fra lokale vitenarkiv og Cristin til ett felles nasjonalt vitenarkiv

I dag har institusjonene sine egne lokale vitenarkiv. I disse arkivene blir vitenskapelige artikler, rapporter, studentoppgaver og andre faglige ressurser ved institusjonen publisert med åpen tilgang. Innholdet i de lokale vitenarkivene skal i 2021 flyttes over i nasjonalt vitenarkiv.

I tiden framover vil stadig flere institusjoner få tilgang til å registrere sine publikasjoner i Nasjonalt vitenarkiv. I første omgang gjelder dette institusjonene som ikke omfattes av NVI-rapporteringen, og heller ikke registrerer sine publikasjoner i forskningsinformasjonssystemet Cristin i dag.

Planen er at alle som i dag registrerer sine publikasjoner i Cristin skal gjøre dette i Nasjonalt vitenarkiv i løpet av 2021. Målet er at NVI-rapporteringen våren 2022 gjøres fra den nye tjenesten.

Vitenarkiv + Cristin skal gi forenkling og åpen tilgang til forskning

Videre utvikling av funksjonalitet i dagens Cristin er satt på vent. Dagens Cristin-funksjonalitet skal flyttes til samme skybaserte løsning som det nye vitenarkivet etableres på. En sentral forutsetning i utredningen av det nasjonale vitenarkivet er at Cristin og vitenarkivet etableres på en felles informasjonsarkitektur. Med Nasjonalt vitenarkiv får vi én felles tjeneste for dokumentasjon av norsk forskning, noe som forventes å gi store gevinster på flere områder og for mange brukergrupper.

Forskere vil med Nasjonalt vitenarkiv spare tid og oppleve forenkling fordi de får:

• færre IT-løsninger å oppdatere og forholde seg til
• tettere koblinger til internasjonale data gjennom bruk av DOI (Digital object identifier - identifiseringssystem for elektroniske objekter) og ORCiD (en internasjonal standard for identifisering av forskere som sikrer at forskningsresultater knyttes til riktig forsker uavhengig av om de endrer navn, institusjon og bosted)
• mer gjenbruk av data mellom systemer, publikasjoner trenger for eksempel bare registreres og tilgjengeliggjøres én gang

Arbeidstakere som jobber med forskingsadministrasjon og i biblioteker vil se at behovet for parallelle systemer reduseres. De vil også få økt tilgang til styringsdata som også kan sammenlignes på tvers av institusjoner. I tillegg får man bedre kontroll på rettighetene til publikasjoner og andre ressurser, og tilgang til gjenbruk av selve fagressursen.

Studenter, politikere, næringsliv og «folk flest» vil få enklere tilgang til en samlet oversikt over norsk forskning. Publikasjoner (rapporter, artikler, masteroppgaver), forskningsdata og andre faglige ressurser vil også i de fleste tilfeller være åpent tilgjengelig for alle. Søk i og gjenfinning av norsk forskning vil i tillegg forenkles via tredjeparter som for eksempel Google.

Unit vil i tiden framover publisere flere nyhetsoppdateringer og blogginnlegg om utviklingen av Nasjonalt vitenarkiv på www.unit.no.