Statsråden berømmer historisk milliardprosjekt for 840 studenter i Trondheim

Sit bygger 840 studentboliger på Nardo i Trondheim. Det satses stort på sosial bærekraft og studentene får over tusen kvadratmeter fellesarealer, treningssenter og takterrasser.

I Nardovegen 12 i Trondheim reiser Trondheims nye studentby seg, med en prosjektkostnad på rundt 1,3 milliarder kroner. Den største investeringen i Sit (Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim) sin 75-årige historie, og totalentreprenør Betonmast Trøndelag sitt største prosjekt noensinne.

Torsdag la Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, sammen med styrelederen i Sit, Monja Lien Jakobsen, ned grunnsteinen. Plasseringen er ikke tilfeldig – den er midt i hjertet av prosjektet, nemlig det enorme fellesarealet på over 1000 kvadratmeter i første etasje.

– Se dere rundt. Her skal det deles måltider, spilles brettspill og ses på serier sammen. Innerst blir det et mekkeverksted med blant annet symaskiner, og der borte kommer det faktisk en peisestue med elektrisk peis. Som tidligere student vet jeg hva dette kunne betydd for meg. I en tid hvor alt er nytt – ny by, nytt studie, nye mennesker, er det fort gjort å kjenne seg litt alene. Derfor satser vi tungt på sosial bærekraft i våre prosjekter. For vi vet at studentene ikke bare trenger et sted å bo, de trenger et sted å leve, sa styreleder Jakobsen.

– Jeg er imponert

Statsråden virket tydelig interessert og begeistret over det hun fikk se, allerede da hun gikk over gangbroa fra Nissekollen til tonene av studentorkesteret "Dei taktlause".

– Jeg er imponert over hvor fort dere bygger her i Trondheim, og i tillegg er det imponerende å høre hvor delaktige studentene har vært i dette prosjektet. Studentene trenger fellesskap og tilknytning til hverandre. Det vet vi fra SHoT-undersøkelsen. Å trives og høre til gjør sjansen større for å gjennomføre studiene. Dermed er det det både sosiale og faglige argumenter for å jobbe for et godt studentmiljø, slik dere gjør her, sa Aasland.

Sits administrerende direktør Morten Wolden takket regjeringen for å ha bedret rammevilkårene for studentboligbygging de senere årene, noe statsråden underbygget.

– Dette er ett av de største studentboligprosjektene i Norge noensinne, og det er et tydelig uttrykk for regjeringens satsing på studentøkonomi og trivsel. Det er nå rekordhøy byggeaktivitet med 5 000 studentboliger som er under bygging. I 2025 økte vi tilsagnet om tilskudd til 3050 studentboliger, og hovedvekten av disse midlene går til de største byene som Trondheim, sa Aasland.

Studentene i førersetet

Når studentbyen står ferdig til semesterstart høsten 2027, vil den ligge godt plassert med tanke på campusutbyggingen, helt i tråd med studentenes uttrykte ønske om boliger som enten er sentrumsnære eller campusnære.

Tidlig involverte Sit og Comte Bureau AS over 200 studenter i en stor workshop for å finne ut hva det er studentene ønsker og trenger av fellesarealer i og ved boligene sine. Dette arbeidet pågår fortsatt, hvor studenter i prosjektet Sit labs fortsatt er med på å utforme løsninger for et godt bomiljø. NTNU ved prorektor Marit Reitan la vekt på at det er nettopp dette som skiller Sit fra andre studentboligutbyggere:

– Dårlige boforhold er ikke bra for noen, og slett ingen bra start på studentlivet. I verste fall kan det gå ut over den psykiske helsa. Sit er en viktig bidragsyter for å skape nettopp trygge og gode boliger for studentene våre. De tar denne oppgaven svært seriøst, langt utover det å være en profesjonell utleier. Det er uvurderlig, først og fremst for studentene, men også for oss som universitet, sa Reitan.

Her er noen høydepunkter i stikkordsform:

• Aldri før har studenter vært så tungt involvert i planleggingen av et studentboligprosjekt.
• Selve hjertet i studentbyen er på over 1000 kvadratmeter fellesareal, i tillegg får studentene flere takterrasser å boltre seg på.
• Nardovegen 12 får et treningssenter på 350 kvadratmeter til glede for hele byens studenter.
• Et stort grøntareal skal binde sammen studentbyen og nabolaget, og de opprinnelige snarveiene skal bevares.
• Åtte 550 meter dype energibrønner skal sikre høy energieffektivitet.
• Hele komplekset står på 227 stålkjernepeler som går ned til grunnfjellet – nødvendig på grunn av krevende grunnforhold.

Les mer om prosjektet her