Studentidretten i krise - over 6000 utestengt grunnet anleggsmangel: – Et folkehelseproblem

Over 6000 studenter i Norge utestenges fra studentidretten på grunn av kapasitetsmangel i idrettsanleggene. Under den nasjonale studentidrettskonferansen i Trondheim ble problemet adressert og politikerne stilt til ansvar.

I Trondheim alene må NTNUI og studentidretten si nei til hele 2700 studenter som står på venteliste. Det er bare de studentidretten vet av - tallet kan være mye høyere, og konsekvensene er store:

– Mange mister et viktig sosialt fellesskap og dette fører til utenforskap. Dette er ikke bare et idrettspolitisk problem – det er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem, sier generalsekretær i Norges studentidrettsforund, Atle Rolstadaas.

Den nasjonale studentidrettskonferansen ble nylig arrangert i Storsalen på Studentersamfundet i Trondhjem, hvor NTNUI, Norges studentidrettsforbund (NSI) og Sit samlet en rekke sentrale aktører: studenter, idrettsorganisasjoner, akademia og politikere. På talelista sto blant annet presidentene i Norges idrettsforbund, Norges Volleyballforbund, Norges Håndballforbund, Norges Skiforbund, samt representanter fra NTNU og flere politiske partier.

Lovte å få det inn i partiprogrammet

Det politiske engasjementet på konferansen var sterkt. Lokale politikere fra alle partier uttrykte tydelig at problemstillingen gjorde inntrykk.

– Det gjorde inntrykk å se bilde av noen av de 6000 ansiktene som står på venteliste i studentidretten. Det setter ting litt i perspektiv, og det er åpenbart at det må bygges flere idrettsanlegg, sa en av politikerne i panelet, som besto av representanter fra hele det politiske spekteret, inkludert AUF, Venstre, FrP, Høyre, Sp, MDG, KrF og SV.

Samtlige lovte å ta opp saken i sine partier, og hele syv av åtte partier forpliktet seg til å inkludere studentidretten i sine partiprogrammer.

– Behovet for mer areal til studentidrett er stort, og jeg jobber med å få inn i Høyres program at vi må satse på idrettsanlegg for studentidretten, ikke minst som en del av tiltak for bedre fysisk og psykisk helse hos våre studenter, sier Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre.

Gjester fra hele Norge fulgte diskusjonen tett, og det ble stilt flere spørsmål fra salen. Her er nestleder Henrik Vorkinn og leder Jakob Ø. Selfors i Velferdstinget i Gjøvik, Trondheim og Ålesund, blant flere andre.

Presidenten i Norges idrettsforbund, Zaineb Al-Samarai, pekte på at utfordringene knyttet til idrettsanlegg er et nasjonalt problem, men anerkjente at studentene som samfunnsgruppe er spesielt utsatt:

– Anleggene er under press, både for bredde og toppidrett. Vi må ofte prioritere barn og unge, noe som er forståelig, men det betyr at studentene blir en usynlig gruppe i breddeidrettsstatistikken. De havner litt i et vakuum, sa idrettspresidenten.

En rekke av de øverste lederne i Norsk idrett møttes for å snakke sammen om utfordringene. Zaineb Al-Samarai, president Norges idrettsforbund, Tove Moe Dyrhaug, president Norges Skiforbund. Kåre Geir Lio, president Norges Håndballforbund, Guro Røen, generalsekretær Norges Volleyballforbund, Amalie Husby, president Norges studentidrettsforbund, og Ståle Vaag, styreleder i Trøndelag idrettskrets.

Martin Dønland, 1. visepresident i NSI, og Snorre Jonassen, styremedlem i NSI, belyste blant annet de alvorlige konsekvensene av manglende idrettstilbud:

– 29 % av studentene savner ofte noen å være sammen med, 20 % føler seg utenfor, og 20 % opplever isolasjon, ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Ensomhet handler ikke bare om å være alene – det kan være helsefarlig og er knytta til en rekke alvorlige helseproblemer som diabetes og hjertesykdommer. Hvordan bekjemper vi ensomhet? Svaret ligger i fellesskap, tilhørighet og meningsfulle møteplasser. Og det er akkurat her studentidretten kommer inn, sa Dønland.

En samfunnsinvestering

Generalsekretær i Norges studentidrettsforund, Atle Rolstadaas understreket at problemet må sees i en større sammenheng. Han viste til milliardene som blir brukt på helseutfordringer i samfunnet som kan reduseres med deltakelse i idrett.

– For hver krone investert i idrettsanlegg, får samfunnet tre kroner tilbake. Studentidrett er ikke bare fysisk aktivitet – det er en investering i helse, trivsel og tilhørighet. Likevel faller studentidretten ofte utenfor prioriteringene når midler fordeles, sa Rolstadaas.

– Dette er de 6000 studentene jeg vet om, de jeg har navn på, men jeg mistenker at tallet er mye høyere. For meg som generalsekretær er det vondt å vite at de blir utestengt, sa Atle Rolstadaas.

Leder av NTNUI, Eirik Skagestad Størdal uttrykte frustrasjon over at studentidretten må avvise så mange. Han viste også til at kapasitetsmangelen gjør det vanskelig for uerfarne å komme seg inn i idretten:

– Det er utrolig kjipt å se at vi må si nei til så mange. Hvis du ikke har spilt fotball eller volleyball på et relativt høyt nivå tidligere, er det nesten umulig å få plass på et lag. Vi gjør vårt beste med lavterskeltilbud, men disse gir ikke den samme sosiale tilhørigheten som et fast lag. Det betyr at mange mister den viktige helsegevinsten – både fysisk og psykisk – som idrett gir. Vi må ta tak i dette, sa han.

Hvem tar regninga, og hvor ligger ansvaret?

I den politiske debatten belyste Marit Reitan, prorektor ved NTNU, utfordringene universitetet står overfor:

– Som en statlig institusjon er vi bundet av føringer fra Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet. Vi kan ikke bruke utdanningsmidler til å bygge idrettshaller, men vi anerkjenner behovet og ønsker å støtte studentidretten så godt vi kan.

Generalsekretæren i Norges studentidrettsforbund oppsummerte utfordringene slik:

– I dag faller vi mellom to stoler. Vi er for gamle til å prioriteres som barne- og ungdomsidrett, men samtidig ikke en del av toppidretten. Dette er ikke noe vi kan løse alene. Skal vi finne en løsning på dagens plassmangel og gi flere studenter muligheten til å delta, må vi samarbeide. Vi må få flere på banen – politikere, universitetene, kommunene, idretten selv. Vi må spille hverandre gode. Nå er det på tide å gå fra ord til handling, sa Rolstadaas