Stortinget tar grep for å regulere pengespill på nett

Stortinget vedtok 19. mars en ny bestemmelse i pengespilloven som åpner for bruk av DNS-blokkering på nettsider som tilbyr ulovlige pengespill. Et flertall i Stortinget støttet denne endringen for å bekjempe ulovlige pengespillaktiviteter på nett.

Dersom et nettsted tilbyr pengespill som retter seg mot det norske markedet uten nødvendig tillatelse i henhold til § 4, har Lotteritilsynet myndighet til å pålegge internettleverandører å gjennomføre DNS-blokkering av nettstedet.

Hva er DNS-blokkering?

DNS-blokkering er en teknisk strategi som implementeres for å begrense tilgangen til spesifikke nettsider. Når brukere skriver inn et leselig domenenavn, blir det oversatt til en numerisk IP-adresse gjennom DNS-systemet. DNS-blokkering hindrer denne oversettelsesprosessen for domenenavnet til det valgte nettstedet.

Som følge av denne blokkeringen, mislykkes nettleseren i å finne den korrekte serveren, noe som resulterer i utilgjengelighet til nettstedet. DNS-blokkering brukes vanligvis av myndigheter eller internettleverandører for å begrense tilgangen til nettsteder de anser som uønskede eller i strid med lovverket.

Se til våre naboland

Tradisjonelt sett har mange EU-land praktisert en monopolbasert tilnærming til regulering av pengespillmarkedet, men i de siste årene har flere europeiske land valgt å innføre statlige lisensordninger.

Det er betydelige forskjeller i utformingen av disse lisensordningene, og i de fleste tilfellene har lotterier blitt unntatt fra lisensordningen. Mange EU-land har spesielt innført lisensordninger for tipping og kasinospill.

I dag er Norge og Finland de eneste landene i EØS som opprettholder et statlig monopol over alle former for pengespill.

– Samtidig som Stortinget tar til disse tiltakene, mener vi at de heller bør vurdere behovet for en mer omfattende og regulert tilnærming til pengespill.

– Inspirert av suksessen til lignende lisensieringsordninger i Sverige og Danmark, er det på tide at Stortinget nøye vurderer muligheten til å innføre en lisensieringsordning for casino og nettspill, også i Norge.

Det er for eksempel ingenting som tyder på at overgangen til lisenssystemet har påvirket omfanget av problemspilling blant den svenske befolkningen.

Andelen problemspillere i Sverige lå på 0,5 prosent i 2021, dette er en nedgang fra 0,6 prosent i 2018.

På en annen side viser trenden at problemspillingen øker så smått i Norge, fra 0,6 prosent andel problemspillere i 2013 til 0,7 prosent i 2023.

Det svenske markedet gir oss en verdifull mulighet til å observere og analysere konsekvensene av overgangen fra en modell med enerett til en lisensordning. Ved å studere den faktiske utviklingen etter denne endringen i Sverige, kan vi også vurdere hva det ville ha betydd for Norge hvis vi hadde innført en lignende lisensordning.