DNA med essensen av Matilda

I dag slipper Matilda "DNA" som allerede er listet på NRK P3. Låten, og teksten, ble skrevet før terroren i Oslo under årets Pride-arrangement.

Med «DNA» har artist, låtskriver og produsent Matilda Gressberg latt seg inspirere av noe som fascinerer de aller fleste av oss.
Kjærlighet.
Og hvorfor vi bare er som vi er.

«Det er litt sjukt å tenke på hvor mye som er kodet inn i oss, forhåndsprogrammert rett og slett. DNA’et er vårt arvematerialet, de genetiske egenskapene som vi får av våre foreldre og som de fikk av sine foreldre igjen og bakover i tid så langt som det går. Og denne genetiske koden ligger i hver eneste celle i kroppen. I øyet og i foten og i leveren og i hjertet».

Matilda er kodet med grønne øyne og lyst hår, kjærlighet til dyr, god stedsans, nevenyttighet, litt sårbart pusteapparat, sterk lojalitet og et imponerende musikalsk talent.
Å synge og skape musikk er noe hun har gjort så lenge hun kan huske, og fra hun valgte å slutte på skolen som 16-åring har hun levd av nettopp det.
Men er det egentlig et valg når man ikke engang kan forestille seg et alternativ?

«Det er ikke som om jeg mangler fri vilje. Men noen ting faller meg bare helt naturlig. Det er essensen av meg. Musikk er i mitt DNA. Forhåpentligvis kjærlighet også. For jeg ser på foreldrene mine, som snart har vært gift i 40 år og tenker at her kan det hende jeg har fått noe bra greier kodet inn.»

Men det er ting vi ikke kan endre på uansett hvor mye vi prøver. Vi kan for eksempel ikke bestemme hvem vi forelsker oss. Og i Matildas DNA ligger også legningen. Det at hun faller for jenter.

«Det er jo bare sånn jeg er. Uansett hvem man er så handler det jo om at man blir tiltrukket av, og faller for, en person. Jeg blir ikke tiltrukket av alle jenter, like lite som jeg ville vært tiltrukket av alle gutter om jeg var hetero, så mysteriet rundt hvem man forelsker seg i og hvorfor er like stort for meg. Men fordi verden er så opptatt av seksualitet så vil den gjerne definere meg ut ifra legningen min, noe jeg synes er litt slitsomt for å være helt ærlig. For de aller færreste forholder seg jo til meg som en potensiell partner. Det er mer sannsynlig at du møter meg som artist, hundeeier, produsent, medtrafikant, matentusiast, habil DIY’er eller bare som en tilfeldig blondine med håret i topp på butikken, kaffebaren eller i dokø på en festival».

Helt fra start har Matilda vært åpenhjertig i sin kunst, med tekster og videoer som har bidratt til å normalisere jenter som elsker jenter. For selv om tematikken er universell og overførbar så har det aldri vært lagt skjul på hvem hun er og hvem hun synger om og til.

«Norge er ikke fordomsfritt, og jeg vet at mange sliter med å komme ut. Men det var både lærerikt og litt overraskende når jeg forsto hvilken enorm påvirkning musikken min hadde på mennesker over hele verden. Jenter som ikke hadde noen rollemodell eller støtteapparat. Som til og med manglet et vanlig språk for det å være tiltrukket av, eller elske, noen av samme kjønn og som følte seg utrolig ensomme i sin annerledeshet. Tilbakemeldingene deres har vært veldig verdifulle for meg. Det er så viktig at man kan finne trygghet i den man er, uavhengig av hvor man kommer fra og hva man ønsker å gjøre i livet».

Matilda lever et land og en tid hvor selveste kongen snakket om «jenter som liker jenter, gutter som liker gutter, og gutter og jenter som liker hverandre» og hvor homofile har rettigheter de mangler mange andre steder i verden. Men skraper man på overflaten så er det fortsatt fordommer å bekjempe for alle som følger hjertet, uavhengig av regjerende normer og konvensjoner. Så selv om Pride burde vært overflødig så er det dessverre ikke sånn. Fortsatt er det en vei å gå før all kjærlighet blir sett på som likeverdig.

Matilda har skrevet, fremført og produsert «DNA». For hun har åpenbart også et «gjøre alt selv»-gen i sitt DNA.