Ida Jenshus deler historien bak hennes nye album "The Grip"

Ida Jenshus forteller historien bak hver låt på «The Grip»

– Jeg er stolt over albumet. Det er både vondt og godt å endelig gi det ut, sier Ida Jenshus om «The Grip», som kommer fredag 23. februar.

Her forteller hun historien om alle låtene som utgjør den ni låter lange plata, Ida Jenshus' åttende studioalbum:

«The Grip»

Åpningslåt, tittellåt og første singel. A-sida på vinylen begynner her.

– Som regel skriver jeg tekst og noen melodilinjer samtidig, men denne teksten lå klar lenge. Den lå i skuffa en stund, men da jeg tok den frem igjen skjønte jeg umiddelbart at dette er den sentrale låta og tittelen på min neste plate. Her er den. Her er låta. Den er ganske dark, men det er godt å få vist frem denne sida av meg og perioden jeg har vært i. At albumtittelen kommer tidlig i prosessen, er veldig typisk for meg. Sånn var det med «Someone To Love» og «Starting Over Again» også. Den første kom ut for over ti år siden, så jeg har «alltid» jobbet sånn. Så samler jeg flere og flere ideer og bygger album rundt kjernelåta.

«Leaving You»

Singel som også kom i 2021, noen måneder etter «The Grip». Med diametralt forskjellig uttrykk.

– Den er jo egentlig veldig mørk, den også. Den handler om et brudd som ble veldig tungt og vanskelig, men så ligger historien under en poppa og optimistisk melodi. Det er jo en klassisk kombo det. Beatles-komboen. En mørk historie som bæres frem av en gladlåt. Så har den også et oppløftende lite «fuck you!» som klimaks. Jeg drar! Takk for nå.

«Only Kindness Matters»

Comebacksingel etter det som ble tunge koronaår. Første singel i 2023. Oppsummerer på mange måtene årene som var.

– Jeg har vært så innstilt på karriere hele mitt voksne liv. Det var tøft da koronaen kom veltende og jeg ikke kunne dra ut og spille. Så innså jeg også at det som virkelig betyr noe er å ha gode folk rundt seg. Snille, støttende folk. Det er alt som teller.

«Reasons Why I Lie»

En 2023-singel til og låta som runder av a-sida for de som sverger til vinyl.

– Det er alltid så vanskelig å si hva låter handler om. Folk må få høre og tolke som de vil, men det er jo brudd dette også. På sosiale medier går livet sin gang, og av og til blir det så viktig å vise den du var sammen med at du har det bra, at du tilpasser historien litt. Fasaden trumfer sannheten, men også fordi du fortsatt er så glad i eksen at du vil at han skal tro at det går greit sånn at han ikke skal bekymre seg.

«Suppression»

B-sida åpner like kraftfullt og tungt som a-sida, i «The Grips» søsterlåt og januarsingelen «Suppression».

– Den kom til meg på samme måte som «The Grip». Historien kom først, så lagde jeg melodien og spilte inn en demoversjon, men jeg ble ikke helt fornøyd. I studio løsna det. Da skjønte jeg at den måtte åpne b-sida også. Og jeg funderer allerede nå på at den er en naturlig åpningslåt live. Den ligner på «The Grip» på den måten at den vokser på deg, hvis jeg har lov til å si det sjøl? Jeg satt sammen med Pål og Alexander (Brekkås og Pettersen) i studio da vi åpna VG og så femmeren slo mot oss. Det var artig og føltes bra, ikke minst siden låta handler om så mange undertrykte følelser.

«Demons»

Platas ferskeste låt, som ble med helt på tampen. Ida tenkte egentlig at åtte låter var nok. Nå er det ni.

– Pål lurte på hvorfor den heter «Demons», siden jeg aldri synger det ordet direkte. Jeg gikk litt frem og tilbake på rekkefølge på vers her, og til slutt ble linja med «Demons» sløyfa. Tittelen besto. Den handler jo om alle demonene du har inni deg. De som spolerer nattesøvnen. Jeg skrev den hjemme mens jeg ventet på samboeren i tog fra Stavanger. Jeg tenkte i utgangspunktet at den var overflødig, men så spilte jeg den for Pål, og han ropte ut «Denne må vi få ferdig!». Vi ringte Alexander og han var i studio på en time. Vi gjorde den egentlig ferdig den kvelden. Vi bare la på noe krydder dagen etter, inkludert en liten tur til Ler for å spille inn piano i studioet til Per Borten.

«Without Goodbye»

Balladen på «The Grip» og platas eldste låt. Spilt inn på nytt i 2023, med strykere...

– Denne skrev jeg i 2011 eller 2012. Teksten ble til sammen med Martin Hagfors. Den handler om vennskap som tar slutt uten at det egentlig blir noen ordentlig avslutning. Den kunne blitt med allerede på «Someone To Love» (2012). Plata hadde en del rolige låter fra før, og her passet den enda bedre. Alt som har skjedd de siste årene, gjorde den enda mer aktuell nå. Den kler stemningen på «The Grip», og jeg er så fornøyd med at den endelig har fått et hjem.

«Could’ve Had It All»

…som glir over, uten stillhet, i «Could’ve Had It All».

– Den ble skrevet da jeg bodde i Nashville, under en reise på vei til Los Angeles for å møte Lawrence Katz som jeg samarbeidet litt med der. Den kunne blitt med på «Starting Over Again» som kom i 2015, men nå var det et eller annet som stemte skikkelig. De to låtene glir over i hverandre her, nærmest som ett spor om du hører plata på vinyl. Vi har beholdt originalinnspillingen med litt småpålegg og flikking.

«The Grip part 2»

Lukker hele «The Grip» med en forlengelse av åpningslåta. Et drøyt minutt med epilog.

– Vi ønsket å avslutte plata med litt av stemningen fra åpningen. Her er det bare Alex på gitar og meg på piano og vokal. Mikrofonene er plassert mellom oss. Det er et liveopptak helt reint i studio. Og tematikken? Nå er det på tide å slippe grepet, «The Grip», for å komme seg videre. Sånn går det ikke an å ha det. Nå er ringen sluttet.