Verden glemmer hvert tiende barn

En ny rapport fra SOS-barnebyer viser at verdens omsorgsløse barn er en sammensatt gruppe få har oversikt over. Når Norge denne uken rapporterer på FNs bærekraftsmål er det viktig å minne om at 220 millioner barn, 10 prosent av verdens barnebefolkning, har mistet eller står i fare for å miste foreldreomsorg. Barna befinner seg i blindsonen i norsk utenrikspolitikk.

I en ny rapport av konsulent Pia Lang-Holmen på oppdrag for SOS-barnebyer avdekkes det at til tross for at barn får sine rettigheter bedre ivaretatt enn tidligere, er det en stor gruppe barn som ikke blir sett eller tatt vare på. Årsakene til at barn mister omsorg er mange, ulike og ofte sammensatte, og det er vanskelig å dokumentere hvem barna er, hvilken situasjon de befinner seg i og hvilke tiltak som kan hjelpe dem. Barna befinner seg i blindsonen til norsk utenrikspolitikk.

Barn uten omsorg utsettes for grove rettighetsbrudd
– Barn uten tilstrekkelig omsorg er utsatt for grove rettighetsbrudd. De har få forutsetninger for å få forbedret sin livssituasjon, og de får sjelden mulighet til å ta utdannelse, få helsehjelp og vokse opp i trygge omgivelser. Det er svært alvorlig for barna det gjelder, men også et alvorlig samfunnsproblem, sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Svein Grønnern, som håper at rapporten kan bli et viktig bidrag til valg av retning i norsk utenrikspolitikk fremover.

Å utrydde fattigdom er FNs bærekraftsmål nr 1. «Bare når alle tar del i velstandsutviklingen vil vi kunne bryte fattigdomssirkelen», sa utenriksminister Børge Brende da Norge skulle følge opp FNs bærekraftsmål tirsdag denne uken. Fattigdom er en av hovedårsakene til at barn ender opp uten foreldreomsorg, men det finnes også en lang rekke andre sammensatte årsaker. Å vokse opp uten omsorg får dramatiske konsekvenser for barna, samfunnet de vokser opp i og globalt. Det er statenes ansvar å sikre omsorg for dem, slik at utviklingen som er oppnådd gjennom tusenårsmål ikke stopper opp eller reverseres.

Dårlig dokumentasjon av hvordan barn lever
Flere av Norges samarbeidsland har mangelfull eller utdatert dokumentasjon om barna i landet. Blant annet baseres dokumentasjon om barnas situasjon ofte på at barna er del av et hushold, noe mange av verdens omsorgsløse barn ofte ikke er. Derfor blir de heller ikke registrert eller hjulpet. Dette er bare noen av funnene til Lang-Holmen da hun jaktet på myndighetenes arbeid for disse barna i 12 av fokuslandene Norge samarbeider med. Funnene forteller at det nødvending med en plan som bygger på en god datainnsamling for å vise hvem barna er. I land med stor fattigdom er også barnepopulasjonen stor, og det er viktig at både Norge og disse landene vet mer om hvilke tiltak som fungerer.

Gir god samfunnsutvikling å investere i barn
En investering i vanskeligstilte barn, ved å gi dem en mulighet til å vokse opp i et omsorgsfullt miljø der de kan få utvikle seg optimalt, er en investering i fremtidig samfunnsutvikling med betydelig US$4-10 i gevinst for samfunnet for hver US$ investert på lang sikt. Men til tross for at nesten alle land i verden har ratifisert FNs Barnekonvensjon og mange land har lovgivning på plass, lykkes de ikke med de praktiske løsningene som kan investere i barn.

– Derfor er det utrolig viktig at Norge bidrar til at myndighetene i utviklingsland investerer i gode omsorgs- og beskyttelsesstrukturer for barn slik at de får oppfylt sin rett til god omsorg. Da kan vi bidra til at millioner barn som i dag faller utenfor, utvikler seg til å bli selvstendige voksne som igjen kan bli gode bidragsytere i samfunnet, oppfordrer Grønnern.