​Boliglånsforskriften videreføres - BSU blir viktigere

Med kun én vesentlig endring, har Finansdepartementet nylig lagt frem boliglånsforskriften som vil gjelde fra 1. januar 2020. Departementet har dermed ikke tatt høyde for Finanstilsynets forslag til innstramminger.

Tidligere i høst kom Finanstilsynet med sin vurdering på boliglånsforskriften. De anbefalte ikke bare en videreføring av forskriften, men også ytterligere begrensninger. Begrunnelsen lå i all hovedsak i at det fortsatt er behov for tiltak for å dempe oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger. De foreslo derfor flere konkrete innstramminger i forskriften i forhold til slik den er per i dag.

Finansminister Siv Jensen har altså ikke tatt høyde for innstrammingene, og endrer ikke boliglånsforskriften. Dette betyr at følgende krav blir stående som de er.

Direktør for Privatmarkedet hos SpareBank 1 Østfold Akershus, Terese Troy Prebensen, mener at Finansdepartementets beslutning virker klok og veloverveid.

- Vi er tilfredse med at boliglånsforskriften videreføres og at den ikke strammes inn ytterligere, særlig med tanke på at de unge boligkjøperne fortsatt skal ha mulighet til å komme inn i markedet, sier Troy Prebensen. 

- Vi vil gjerne hjelpe de unge inn på boligmarkedet. Derfor har vi en av landets beste renter på førstehjemslån og bygger oppunder med en god BSU-rente for å motivere til sparing. Mange unge føler stor trygghet i å få personlig rådgivning når de skal kjøpe sin første bolig og det tilbyr vi på alle våre kontorer, fortsetter Troy Prebensen.

Dette er de viktigste punktene i forskriften:

Egenkapital – ingen endringer
Egenkapitalkravet beregner låntakers belåningsgrad. Som hovedregel kan du låne maks 85 prosent av boligens verdi – det vil si at du må ha minst 15 prosent egenkapital når du kjøper bolig. Har du foreldre som kan stille som kausjonister, det vil si at de gir banken tilleggssikkerhet i sin bolig, kan du låne noe mer. Har du i tillegg BSU-konto som ikke er fylt opp når du kjøper bolig, kan du la beløpet stå og spare videre. Beløpet vil allikevel telle som egenkapital ved boligkjøp. Dette gjelder kun vanlig BSU-konto.

Avdragsbetaling – ingen endringer

Dersom lånet overstiger mer enn 60 prosent av boligens verdi, må det betales avdrag. Man kan imidlertid få avdragsutsettelse i korte perioder.

Kundens betjeningsevne – ingen endringer

For at du skal få boliglån må du tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng. Ved fastrentelån må du tåle en tilsvarende renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden.

Gjeldsgraden – én vesentlig endring 

Gjeldsgraden beregner gjeld i forhold til inntekt, og du kan ikke låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt. I tillegg beregnes samlet gjeld i forhold til inntekt og egenkapital. Med samlet gjeld menes all gjeld, også studielån, billån, forbrukslån, kredittkortgjeld og fellesgjeld.

Skattefri inntekt tas med i beregningen av årsinntekt, så lenge denne er dokumenterbar og stabil over tid. Dette betyr at du kan inkludere inntekter fra utleie, barnetrygd og liknende.

BSU blir viktigere 

En vesentlig endring i forskriften er at Finansdepartementet åpner for at bankene kan ta hensyn til innestående beløp på BSU-konto ved beregning av gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgraden). BSU-midler kan allerede tas med ved beregning av belåningsgrad. Dermed vil ikke forskriften være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytte av den gunstige boligspareordningen etter at de har kjøpt sin første bolig.

- Å tillate at BSU-midlene inngår i belåningsgraden er et godt grep for å styrke de unge på veien inn i boligmarkedet, sier Terese Troy Prebensen, SpareBank 1 Østfold Akershus. 

Fleksibilitetskvoten – Oslos særkrav består

Fleksibilitetskvoten gjør det mulig for bankene å fravike forskriftens krav til gjeldsgrad, betjeningsevne eller egenkapital for inntil ti prosent av nytt boliglånsvolum hvert kvartal.

I Oslo er denne kvoten på åtte prosent, i tillegg til at egenkapitalkravet for sekundærboligkjøp er høyere (60 prosent).