Hvorfor stiger lange renter?

Renten på en 30 års amerikansk statsobligasjon er den høyeste på 20 år. Verdens viktigste rente, 10 års amerikansk statslånsrenten, har steget kraftig etter krigen mot Iran brøt ut. Sentralbankrenten i USA er 3,75% og mange forventer at det ikke blir flere rentekutt i USA. Rentekurven, har blitt brattere - ikke fordi markedet venter kraftige renteøkninger fra sentralbanken, men fordi investorene krever mer betalt for å låne ut penger langt frem i tid.

Statsgjelden i USA er USD 40 000 milliarder. Underskuddet på statsbudsjettet 7% av BNP. USA har et økonomisk problem.

Lånemarkedet er et globalt marked, der land og bedrifter kan utstede obligasjoner. Svært mange trenger å låne mye, samtidig som de som har kapital har flere alternativer. Renteoppgangen reflekterer endret tilbud og etterspørsel etter rentepapirer og økt usikkerhet, og lar seg ikke fjerne med tekniske grep. «Governments defending prices against fundamentals always lose”, hilser Stan Druckenmiller, en tidlig mentor til den amerikanske Finansministeren.

I mars 2025, advarte jeg om at USA er inne i en nedadgående spiral, der stadig mer av skatteinntektene går til å betale renter. Den nye administrasjonens grep for å redusere den raskt økende statsgjelden var en ny økonomisk politikk med økt bruk av toll, kutt i utgifter, økt energiproduksjon og økt vekst. Markedet var positivt til den nye politikken, inntil krigen i Iran. Etter det har rentene steget gradvis til dagens nivå. Fortsetter rentene å stige, og USA ikke lykkes med å endre kurs, så er risikoen en statsgjeldskrise. Renteoppgangen vi nå ser kan sees på som en meningsmåling av om den økonomiske kursendringen lykkes.

Når en investerer, så er det lett å lene seg på en trend en har funnet, «the trend is your friend». Men enhver modell er bygget på en historikk. Er strukturene i endring, så er det viktig å oppdage det i tide. Vi står nå i den største endringen i verdensøkonomien siden andre verdenskrig, og det er nettopp i slike perioder at det er farligst å lese dagens tall med gårsdagens modell. Renteoppgangen i USA kan være et nytt signal om at vi er på vei inn i en mye mer turbulent tid.

Høyere lange renter i USA vil dempe den økonomiske aktiviteten, siden lån til bedrifter og bolig i USA prises ut fra lange renter. Lønnsveksten er kommet ned, og produktivitetsveksten er på vei opp. Sentralbanken har og en ansvar for å sikre "moderate lange renter". Dette taler for at USA er ferdig med å heve renten. For Norges Bank, som har innsett at valutakursen er den viktigste metode til å dempe prisvekst, så vil det at USA ikke hever renten videre bidra til å stabilisere kronen selv om Norges Bank holder renten uendret.

Vi tror Norges Bank vil gjøre som USA, og justere pengepolitikken som er respons på at strukturen i norsk økonomi er endret. Renten virker svært ulikt på ulike deler av økonomien, og den delen som reagerer på renteøkning er blitt stadig mindre. Det taler for at Norges Bank ikke vil heve renten videre. Les med i vedlagte rapport som kan lastes ned nederst på siden.