Sentralbanken i USA kutter renten og tar pause i QT

• Sentralbanken la vekt på at usikkerheten er stor på grunn av nedstengingen som nå har vært i 28 dager. Nedstengingen er ventet å redusere BNP med rundt 0,2% pr uke. Normalt øker veksten igjen når nedstengingen tar slutt, men dagens nedstenging kan vare helt til desember og den negative effekten og usikkerheten øker jo lenger nedstengingen varer.

• Økende arbeidsledighet. Sentralbanken uttalte i pressemeldingen at «downside risks to employment rose in recent months». Økonomien bremses på kort sikt av en kombinasjon av usikkerhet knyttet til nedstengning, tollsatser og handelskrig, samtidig som det tar lang tid før fabrikker og hjemflytting av produksjon faktisk materialiseres i betydelig byggeaktivitet. På toppen tar bedrifter i bruk kunstig intelligens i høyt tempo, noe som reduseres behovet for å ansette juniorer. Særlig store konsulentfirma, finans og juridisk og rettslige rådgivere rapporterer en lavere ansettelse av både programmerere og nyutdannede juniorer. Det er ventet at privatkonsumet vil være beskjedent de neste månedene i lys av den høye usikkerheten, økende arbeidsledighet og at renten fortsatt virker innstrammende på økonomien i og med at mye av rentesatser til husholdninger og bedrifter er bestemt ut fra lange renter.

• Inflasjonen er på vei ned. I september var prisveksten på 3% årlig rate, godt over målet på 2%. Prisveksten ble trukket opp av drivstoff, som steg med 4% fra august til september. I sentralbankens spørreundersøkelse, The Fed’s Beige Book for oktober, var det tegn til at bedriftene opplevde økt mulighet til å øke prisene som følge av redusert konkurranse fra utlandet som følge av tollkrigen. I tillegg holder prisveksten på tjenester seg høy.

• Rentens effekt i økonomien. For en sentralbank er det viktig hvordan renteendringen får effekt i økonomien. De siste to ukene har likviditeten i bankmarkedet tørket opp, noe som har ført til høyere markedsrenter. For at et nytt rentekutt skal få like stor effekt som det pleier, må sentralbanken gjøre andre tiltak for å bedre likviditeten i markedet. Et slikt tiltak er å ta en pause i QT (Quantitative tightening), altså at de ikke lenger vil redusere balansen av obligasjoner. Sentralbanken annonserte i pressemeldingen at de vil ta en pause i å redusere balansen fra og med 1, desember. Større likviditet vil presse ned markedsrentene og redusere lånekostnadene for de som tar opp nye lån. Sentralbanken har gradvis redusert sin balanse fra de enorme mengder obligasjoner de kjøpte opp under Covid, med motivasjon å øke likviditeten i bankmarkedet og presse ned lange renter. I april reduserte de tempoet i å redusere balansen, og i dag annonserte de at de vil ta en pause med effekt fra og med 1. desember.
• 
  
• Rentemarkedet får hjelp fra finansdepartementet. Finansdepartementet i USA skal låne mye i løpet av de neste årene, og har varslet at de vil låne mer med kortere løpetid. Det vil på marginen bidra til å presse ned statslånerenten med lengre løpetid. Renten på en statsobligasjon med 2 års løpetid er rundt 3,5% men en tilsvarende med 10 års løpetid er rundt 4%. Vi ser ikke bort fra at forventninger om lavere styringsrente i kombinasjon med pause i QT og endret lånepolitikk vil bidra til at lange renter faller ned mot 3,5%.
• 
  
• Oppsummert så ønsker sentralbanken å balansere risikoen mellom fare for økt inflasjon med risikoen for økende arbeidsledighet. Historisk har sentralbanken vært for sent ute med å både heve og senke renten, og dermed bidratt til å forsterke både oppturene og nedturene. Risikoen nå er størst for at de vil være for sent ut og dermed bidra til at arbeidsledigheten stiger.
• 
  
• Beslutningen var ikke enstemming, en stemte for å kutte 0,5%-poeng (Stephen Miran) og en for å holde renten uendret (Jeffrey Schmid).

Markedet venter at sentralbanken i USA vil kutte renten til rundt 3,5%, og at neste rentekutt kommer den 10. desember i år og at det trolig kommer ett kutt til i januar.