Bryt ned stereotypene i teknologibransjen

I en verden drevet av teknologi, er kjønnsbalanse og mangfold i bransjen noe vi kontinuerlig må jobbe med for å oppnå.

Under Arendalsuka i år hadde vi æren å introdusere kampanjen #hunkoder med debatten “Vil ikke jentene kode?”. Vi samlet bransjeeksperter for å diskutere de opplevelsene som kvinner møter når de utforsker programmeringsfaget, og hvordan flere jenter kan motiveres til å velge teknologiske karrierer.

Her er key take-aways fra debatten

Vi startet med å fremheve kjønnsforskjellene i teknologibransjen, og at vi i økosystemet har et samfunnsansvar å oppnå kjønnsbalanse og mangfold. Til tross for at Spir har 60 % kvinner i ledelsen, er antallet kvinnelige utviklere betydelig lavere. Vi lanserte kampanjen #hunkoder, som har et mål om å bryte ned stereotyper og tiltrekke flere kvinner og jenter til programmeringsfaget. Se mer om kampanjen her.

Monica Beate Tvedt , teknologidirektør i Forte Digital , delte erfaringer fra sine 20 år som utvikler og understreket kompleksiteten i å øke kvinneandelen i teknologibransjen:

“Vi trenger langt flere kvinner inn i tech, men jeg er ikke helt fornøyd med de vanlige argumentene. Problemet er mye mer komplekst.”

Flere av deltakerne var enige om at det ikke bare handler om å øke antallet kvinnelige utviklere, men også å utvide forståelsen for de mange forskjellige rollene innen teknologi.

Mia Ryan , CTO i Spir Group , understreket viktigheten av å gjøre teknologi mer tilgjengelig for alle, spesielt ettersom nye verktøy som AI blir stadig mer utbredt. Hun forklarte:

“Teknologi handler om så mye mer enn bare koding – det er kreativitet, problemløsning og innovasjon. Og i dag er terskelen for å komme i gang lavere blant annet takket være verktøy som Gen AI.”

Bedre for businessen

Kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning, og hvis både menn og kvinner trives med et produkt eller en applikasjon, vil den kommersielt sett gjøre det bedre. Det er derfor viktig at kvinner er med i utviklingsprosessen for å skape løsninger som appellerer til alle.

Tor Morten Grønli, dekan ved Høyskolen Kristiania, understreket at mangfold forbedrer resultatene og sa:

“Tverrfaglige team leverer bedre produkter og tjenester fordi de bringer inn ulike perspektiver. Det er essensielt at med mangfold, både når det gjelder bakgrunn og kjønn, reflekteres i løsningene som utvikles. For at produkter som applikasjoner eller nettsider, skal kunne løse problemer effektivt, må mangfoldet i befolkningen være representert i utviklingsprosessen. Hvis ikke, risikerer man å levere løsninger raskt, men som ikke fungerer godt for alle brukere.”

Rollemodeller og stereotyper

Et gjentagende tema var viktigheten av representasjon. Elin Brusberg, Head of Development i Vitec Megler AS, påpekte hvor viktig det er for unge jenter å se rollemodeller i teknologibransjen:

“Når du ikke ser folk som deg selv lykkes, føles det ikke mulig. Representasjon er viktig.”

Camilla Dybendal , direktør i Capgemini Invent, fremhevet behovet for å adressere feiloppfatninger som unge jenter har om teknologi, og forklarte hvordan stereotyper blir dannet tidlig:

“Jenter sier ofte ‘Jeg er ikke en sånn teknologisk type’. Vi må vise dem hva programmering egentlig er, og at teknologi er en del av alle jobber.”

Ida Dahl , tech-gründer og styremedlem i foreningen Girl Tech Norge, la til at selv om det om det er viktig å rekruttere jenter til teknologirike utdanningsløp, bør bransjen også anerkjenne og rekruttere aktivt fra andre sektorer.

«Det finnes en mye spennende kompetanse i andre næringer som det er stort behov for innen tech, og som kan berike bransjen.»

Ida er selv lærer som har endret karrierevei og har nå gründet et voksende tech-selskap, Neddy. Dette viser at teknologi har rom for alle.

Sats på juniorressurser

Diskusjonen berørte også behovet for å skape et inkluderende miljø både i utdanning og på arbeidsplassen, samt viktigheten av å formulere stillingsannonser som appellerer til et mangfoldig publikum. Lena Riis, CMO i Advania Norge, sa:

“Det handler ikke om å senke kravene for kvinner. Vi må sørge for at jobbannonsene appellerer til alle.”

Det er enighet i gruppen at næringslivet må også tørre å satse på juniorressurser i bransjen og være villige til å bygge kompetanse in-house.

Teknologi gir makt

Debatten ble avsluttet med en klar oppfordring: selskaper, utdanningsinstitusjoner og samfunnet må jobbe sammen for å demystifisere teknologi, pleie ungt talent og bryte ned de langvarige stereotypene som har hindret kvinner i å se seg selv i bransjen.

Teknologi gir makt fordi de som utvikler den, former samfunnet vi lever i. I dag er det i hovedsak menn som har hatt denne rollen, og derfor er det viktig at kvinner også blir en del av denne utviklingen for å bidra til å definere fremtiden.

Budskapet var tydelig: økt kjønnsdiversitet i teknologibransjen er ikke bare et samfunnsansvar, men også en forretningsmessig nødvendighet.

Elin Brusberg oppfordrer til slutt med:

“Det er også lov å gi folk mer lønn uten at de spør om det. Så hvis du vet at det er en kvinne som tjener 20 % mindre enn mennene, så kan du faktisk gjøre noe med det. Lønn fungerer bra som motivasjon for menn, kanskje vi kan prøve det på kvinner også»

Det er viktig å anerkjenne kvinner for deres innsats, unngå diskriminering, og sikre rettferdig lønn. Dette kan bidra til at kvinner trives og blir i teknologibransjen

Kampanjer som #hunkoder er et godt eksempel på hvordan vi kreativt kan øke interessen og bevisstheten rundt programmering, teknologi og fremtidsutvikling.

Vi ønsker å takke alle paneldeltagere som kom med god innsikt og ærlige råd fra egne erfaringer, og en ekstra takk til panelleder Eirik Vigeland som holdte en god flyt i dialogene.