Familieinnvandrere på arbeidsmarkedet

Halvparten av kvinnene er i jobb

Fra 1990 til 2008 er antallet innvandrere i Norge nær tredoblet.
Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen i denne
perioden. Sysselsettingen blant familieinnvandrere er klart lavere enn
blant arbeidsinnvandrere. I tillegg er få kvinner i jobb sammenlignet med
menn.

Dette framgår av rapporten Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting.

Flest familieinnvandrere

Tallet på innvandrere bosatt i Norge har økt fra vel 150 000 i 1990 til
over 420 000 i 2008. Til sammen kom det 151 000 ikke-nordiske
familieinnvandrere til landet i denne perioden. Dette er langt flere enn
tallet på innvandrere som har kommet som følge av flukt (92 000), arbeid
(91 000) og utdanning (40 000). Familieinnvandring kan deles i to grupper:
familiegjenforening og familieetablering. Den sterke økningen i tallet på
gjenforeninger de siste årene henger sammen med veksten i tallet på
arbeidsinnvandrere, særlig fra EØS-området.

[Figur: Familieinnvandring, etter type og innvandringsår. 1990-2008.
Antall]

Litt over halvparten av familieinnvandrerne er sysselsatt

Andelen sysselsatte er betydelig lavere blant familieinnvandrere enn blant
arbeidsinnvandrere, 57 mot 81 prosent. Dette henger sammen med at mange
familieinnvandrere er kvinner - to av tre - og at deres grunn til å komme
til Norge i første omgang er for å gjenforenes med familie eller etablere
familie her i landet. Sysselsettingen blant familieinnvandrere øker
imidlertid med økende botid.

[Tabell: Sysselsatte, etter innvandrerkategori, innvandringsgrunn og kjønn.
15-74 år. 4.kvartal 2008. Absolutte tall og i prosent]

Færre kvinner i arbeid

Det er store kjønnsforskjeller knyttet til arbeidsdeltakelse blant
familieinnvandrere. Høyest deltakelse har menn som innvandrer for å
etablere familie med en norskfødt med innvandrerforeldre. I denne gruppen
er 81 prosent sysselsatte. Kvinnene som innvandrer av samme grunn, har
derimot lavest yrkesdeltakelse, med 38 prosent sysselsatte.

Kvinner som etablerer seg med menn uten innvandrerbakgrunn, er i stor grad
sysselsatt (67 prosent). Sysselsettingen blant kvinner som gjenforenes med
menn med flyktningbakgrunn er derimot svært lav (38 prosent). Også for dem
som er familiegjenforente med en innvandrer som ikke er flyktning, er
sysselsettingen lav (50 prosent).

Blant alle familieinnvandrere er 65 prosent av mennene og 53 prosent av
kvinnene sysselsatt.

[Tabell: Sysselsatte blant familieinnvandrere, etter kjønn og detaljert
innvandringsgrunn. 15-74 år. 4. kvartal 2008. Absolutte tall og i prosent]

Mindre sjanse for å være i jobb

Kvinnene som innvandrer for å etablere familie med en person uten
innvandrerbakgrunn, har nesten dobbelt så stor sjanse for å være sysselsatt
sammenliknet med kvinner som er familiegjenforent med en flyktning. Den
sistnevnte gruppen har også lavere sannsynlighet for å være i jobb enn
kvinner som har innvandret for å etablere familie med en norskfødt med
innvandrerforeldre, eller som er kommet for å gjenforenes med en innvandrer
som ikke er flyktning. Disse forskjellene opprettholdes når vi kontrollerer
for alder, botid og landbakgrunn. Botid påvirker sterkt jobbsannsynligheten
for kvinner, men ikke i like stor grad for menn. Dette henger sammen med at
de fleste menn har høy sysselsetting rett etter innvandring, sammenlignet
med kvinner.

Landbakgrunn har mye å si

Hvilket land innvandrere kommer fra, har mye å si for sjansene for å være i
jobb. Familieinnvandrede kvinner med afrikansk bakgrunn, utenom somalisk,
har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å være i jobb sammenliknet
med familieinnvandrede somaliske kvinner. Også kvinner fra Pakistan har
større sjanser for å være i jobb enn den sistnevnte gruppen. Sjansen for at
en familieinnvandret kvinne fra Tyskland, Polen, Thailand, Filippinene og
Russland er sysselsatt, er mellom fem og ti ganger så stor som for en
somalisk kvinne.

Mer informasjon: Toril Sandnes, tlf. 21 09 44 79.


http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2010-05-07-01.html