Nasjonalregnskap og miljø

Fortsatt redusert utslippsintensitet

Utslippsintensiteten for Norge er betraktelig redusert mellom 1990 og 2008.
Dette skyldes en kombinasjon av mindre utslipp per produsert enhet og
endring i næringsstruktur. Mye av gevinsten er imidlertid spist opp av
økningen i økonomisk aktivitet.

Av Tone Smith

[Figur: Utslipp av klimagasser, BNP (i faste priser) og utslippsintensitet.
1990-2008*. 1990=1]

Utslippene knyttet til norsk økonomisk aktivitet (inklusive husholdningene)
var i 2008 67,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette var en nedgang på
2,0 prosent i forhold til året før. I forhold til 1990 var det imidlertid
en økning på 6,2 prosent. Utviklingen i klimagassutslippene skyldes et
komplekst samspill av ulike direkte og underliggende årsaker eller
drivkrefter. Endret næringssammensetning, endret sammensetning av
energivarer, samt energieffektivisering og direkte utslippstiltak har alle
bidratt til å dempe veksten i norske klimagassutslipp siden 1990. Den
økonomiske veksten har derimot bidratt til vekst i utslippene. Mellom 1990
og 2008 har bruttonasjonalproduktet (BNP) målt i faste priser økt med 72
prosent.

Relavtiv frakobling

I et bærekraftperspektiv er det et mål å endre den økonomiske vekstens
innhold, slik at miljøbelastningene ikke øker i takt med, eller helst
skiller lag med, verdiskapningen. På grunn av den historisk sett nære
sammenheng mellom klimagassutslipp og bruttonasjonalproduktet (BNP), har
det vært et miljøpolitisk mål i OECD-land i mange år å få til en
"frakopling" mellom vekst i BNP og vekst i klimagassutslipp. Frakoplingen
kan være av relativ karakter, dvs. at økonomien vokser relativt sett mer
enn miljøbelastningen. I de fleste tilfeller er det imidlertid den faktiske
endringen i miljøbelastningen vi er opptatt av. Dersom denne synker
samtidig som økonomien vokser, snakker vi om absolutt frakopling.

[Figur: Utslippsintensiteter, utvalgte næringer. Tonn CO2]-ekvivalenter per
million kroner produksjon (faste 2000-priser). 1990-2008*

Figur 1 viser utviklingen i BNP og utslipp av klimagasser for perioden 1990
til 2008. Den stiplede linjen viser utviklingen i forholdet mellom de to
variablene, utslippsintensiteten, målt ved utslipp i forhold til BNP (i
faste priser). Fra 1990 til 2008 har utviklingen i klimagassutslippene
blitt frakoblet utviklingen i BNP relativt sett. Imidlertid har det ikke
funnet sted noen absolutt frakopling, da klimagassene samtidig økte med 6,2
prosent.

Størst nedgang i industri og primærnæring

Ved å måle utslippsintensitet i forhold til produsert mengde vare eller
tjeneste over tid, har vi mulighet til å analysere hvorvidt ulike næringer
er blitt mer utslippseffektive i sine aktiviteter. Et vanlig brukt mål for
produksjon er nasjonalregnskapets "produksjon"-mål som i faste priser
representerer et volummål.

Figur 2 viser hvordan utslippsintensiteten, her målt som mengde utslipp per
krone produksjon i faste priser, har utviklet seg i de mest
utslippsintensive næringene siden 1990. Industri og jordbruk, skogbruk og
fiske har hatt den sterkeste nedgangen i utslippsintensiteter. I industrien
skyldes dette blant annet teknologiske forbedringer som har gitt reduserte
utslipp av fluorgasser og lystgass. Innenfor jordbruk, skogbruk og fiske
skyldes nedgangen i stor grad strukturendringer. Fiskeoppdrett, som har
meget lav utslippsintensitet, har hatt en kraftig aktivitetsvekst i
perioden. Mens den sto for kun 10 prosent av produksjonen i 1990, vokste
denne andelen til 38 prosent i 2008.

Transportnæringen er den enkeltnæringen som sto for de største
klimagassutslippene i 2008. På tross av bedre motorteknologi, har næringen
i mindre grad redusert sin utslippsintensitet. Forklaringsbildet er
sammensatt. Rørtransport, som har en utslippsintensitet lik null, økte sin
andel av næringens produksjon, og bidro dermed til å redusere
utslippsintensiteten isolert sett. Samtidig har landtransport (på vei) økt
sin andel på bekostning av jernbane, noe som har bidratt til en økning i
utslippsintensitet. Viktig er også utviklingen innenfor utenriks sjøfart.
Utenriks sjøfart sto for 52 prosent av næringens produksjon i 2008, en
kraftig økning i forhold til 1990 da andelen var 40 prosent.
Utslippstallene for utenriks sjøfart er også meget usikre og varierer
sterkt fra år til år, noe som gjenspeiles i relativt store fluktuasjonen i
transportnæringens gjennomsnittstall for utslippsintensiteter.

[Figur: Utslippsintensiteter for bergverk og utvinning. Tonn
CO2]-ekvivalenter per million kroner produksjon (2000-priser). 1990-2008*

Bergverk og utvinning er den næringen med minst forbedring i
utslippsintensitet i perioden, med en nedgang på 4,5 prosent. Figur 3 viser
at utslippsintensiteten innenfor både bergverksdrift og tjenester
tilknyttet olje- og gassutvikling er redusert fra 1990 til 2008. Dette
påvirker imidlertid bare i liten grad totalbildet for næringen, da
utvinning av råolje og naturgass står for mesteparten av næringens
produksjon (93 prosent i 2008). Veksten i utslippsintensitet for utvinning
av råolje og naturgass skyldes blant annet en overgang mot relativt mer
gassutvinning i forhold til oljeutvinning, noe som gir høyere utslipp per
enhet produksjon. Mens gass utgjorde kun 21 prosent av olje- og
gassutvinningen i 1990 (målt i volum oljeekvivalenter), var denne andelen
økt til 47 prosent i 2008. I tillegg går noen av oljefeltene inn i
sluttfasen der det kreves mer energi for å utvinne oljen.


http://www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2010-05-19-01.html