Rentebinding i banker og andre finansforetak, 1. kvartal 2010

Stabil rentebindingsandel

Andelen lån med fast rente av finansforetakenes totale utlån til
lønnstakere var tilnærmet uendret ved utgangen av 1. kvartal i år.
Fastrenteandelen økte noe i banker og kredittforetak, mens den falt i de
statlige låneinstituttene.

Fastrenteandelen av finansinstitusjonenes utlån til lønnstakere økte i de
tre første kvartalene i 2009, men falt marginalt i 4. kvartal 2009 og 1.
kvartal 2010. Ved utgangen av 1. kvartal 2010 viser tallene at 7,3 prosent
av norske finansforetaks beholdning av utlån til lønnstakere har
fastrenteavtale. Fastrenteandelen av finansinstitusjonenes utlån til
husholdninger falt med 0,1 prosentpoeng til 9,7 prosent.

[Figur: Banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter.
Rentebindingsandel på utlån til lønnstakere. 1. kvartal 2004-1. kvartal
2010. Prosent]

Nedgang i fastrenteandelen på utlån fra statlige låneinstitutter

Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009 økte fastrenteandelen på utlån fra
de statlige låneinstituttene til lønnstakere fra 16,7 til 22,5 prosent. I
1. kvartal 2010 falt denne andelen med 1,5 prosentpoeng, til 21 prosent.
Tilsvarende fastrenteandel i banker og kredittforetak økte fra henholdsvis
6,9 og 4,6 prosent til 7,0 og 5,0 prosent dette kvartalet, og det bidro til
at fastrenteandelen i finansinstitusjoner i alt forble om lag uendret ved
utgangen av 1. kvartal i år.

Økt fastrenteandel i kredittforetakene i 1. kvartal 2010 er nesten
utelukkende et resultat av porteføljeflyttinger fra banker til
kredittforetak. På grunn av dette kan det argumenteres for at
fastrenteandelen i banker og kredittforetak bør sees under ett.
Fastrenteandelen av utlån til lønnstakere fra banker og kredittforetak til
sammen steg fra 6,1 til 6,2 prosent i 1. kvartal i år.

[Tabell: Andel utlån med rentebinding til lønnstagere fra banker,
kredittforetak og statlige låneinstitutter etter rentebindingstid. 1.
kvartal 2004-1. kvartal 2010. I prosent av utlån i alt]

Rentebinding i Norge

Å binde renten gir større forutsigbarhet for rentekostnader i
bindingsperioden og kan ofte regnes som en forsikring mot renteøkninger.
Dersom fastrentene er lave i forhold til forventninger om utviklingen til
den flytende renten, kan det bidra til økning i andelen utlån med
rentebinding. Ønsker en låntaker å gå ut av en rentebindingsavtale, må
vedkommende normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den
flytende. Om fastrenten er lavere enn den flytende renten, kan låntaker få
utbetalt en underkurs om han/hun kan gå ut av fastrenteavtalen.

Rentebindingstid

I den norske rentebindingsstatistikken benyttes gjenstående
rentebindingstid. Med dette menes tid fra finansinstitusjonenes
innrapporteringstidspunkt og fram til neste renteregulering for hver enkelt
avtale. Lån hvor Finansavtalelovens § 50 i prinsippet gir de facto 6 ukers
rentebindingstid, er definert som lån med flytende rente.

Sektorgruppering

Sektorgrupperingen husholdninger inneholder sektoren lønnstakere, men
også blant annet selvstendig næringsdrivende og personlige foretak. Høyere
andel rentebinding for husholdninger enn for lønnstakere indikerer at
fastrenteandelen er høyere for selvstendig næringsdrivende og personlige
foretak enn for lønnstakere. Pensjonister, studenter og trygdede er
inkludert i sektoren lønnstakere. Se "om statistikken" for nærmere
informasjon om sektorgrupperinger.

Øvrig informasjon

Rentebindingsstatistikken omfatter lån både i norsk og utenlandsk
valuta.


http://www.ssb.no/orbofur/