Sykefravær, egen- og legemeldt

Uendret sykefravær siden 2001

Sykefraværet har økt sterkt i løpet av 2009, men sammenligner vi med 2001,
ligger det totale sykefraværet omtrent på samme nivå. Sykefraværet har gått
mest ned i industrien, mens hotell- og restaurantbransjen har opplevd
størst økning. Andelen sykefravær med lang varighet har økt.

Sykefraværet vokste på slutten av 1990-tallet og inn i år 2000. Dette var
noe av bakteppet for IA-avtalen som ble inngått i 2. kvartal 2001, hvor en
av målsettingene var å få sykefraværet ned med 20 prosent.

Nivået på sykefraværet i 2009 (7,6 prosent) var om lag det samme som i 2001
(7,5 prosent), men det har vært en del variasjoner i årene imellom.
Sykefraværet steg gradvis fram til slutten av 2003, men falt så markert fra
og med 2. kvartal 2004 til og med 2. kvartal 2005. Det var da 10 prosent
lavere enn i 2001. Etter det kraftige fallet økte det gradvis fram til
2008, og i siste del av 2009 var det igjen en sterk vekst.

[Figur: Sentralsykefraværsstatistikk og sykefravær i AKU. 2. kvartal
2000-4. kvartal 2009]

Flere lange sykefravær

I 4. kvartal 2009 var det totale sykefraværet (egenmeldt og legemeldt) 7,6
prosent blant yrkesaktive i aldersgruppen 16-69 år. Det legemeldte
sykefraværet var 6,4 prosent, mens det egenmeldte var 1,2 prosent. I
forhold til året før tilsvarer dette en økning på henholdsvis 6,4 og 12,7
prosent - altså vokste det egenmeldte sykefraværet dobbelt så mye som det
legemeldte. Sammenlignet med samme periode i 2001 (IA-avtalen) har
sykefraværet totalt sett økt med 1,2 prosent.

Andelen tapte dagsverk på grunn av sykefravær med varighet på over 13 uker
har økt fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2009. Det betyr at veksten i
varigheten på sykefravær bidro mer enn veksten i antall
sykefraværstilfeller.

men også mer egenmeldt fravær

Den egenmeldte andelen av totalfraværet lå på rundt 12 prosent mellom 2000
og 2003. Siden 4. kvartal 2004 har det ligget stabilt på rundt 14-15
prosent.

Økningen henger sammen med at IA-avtalen åpner for at ansatte kan egenmelde
seg i inntil åtte sammenhengende dager, mot tidligere tre dager. Avtalen
har ført til en forskyvning fra korte legemeldte sykefravær til egenmeldt
sykefravær.

Da svineinfluensaen slo inn høsten 2009, fikk dette veldig markerte utslag
i statistikken. Årsveksten i det totale sykefraværet økte fra 4,9 prosent i
2. kvartal 2009 til 11 prosent i 3. kvartal 2009, og utslaget varierte også
når vi ser langs dimensjonen egenmeldt/legemeldt fravær. Hvis vi for å
unngå effekten av svineinfluensaen ser på perioden 4. kvartal 2001-4.
kvartal 2008, var det fremdeles en sterk vekst i det egenmeldte
sykefraværet, på 31 prosent. Det legemeldte gikk ned med 10 prosent, mens
totalfraværet falt med 6 prosent.

Høyest sykefravær blant kvinner

Det er store forkjeller i det egenmeldte og legemeldte sykefraværet mellom
menn og kvinner. I 4. kvartal 2009 var det totale sykefraværet for menn 6,1
prosent, mens andelen sykmeldte kvinner var 9,4 prosent. Sett i forhold til
2001 har det kun vært små endringer i sykefraværet for både menn og
kvinner.

Siden 2000 har sykefraværet for kvinner ligget mellom 50 og 60 prosent
høyere enn for menn. Noe av denne forskjellen kan forklares med
svangerskapsrelatert fravær. Statistikk fra NAV viser at gravides
sykefravær er betydelig høyere enn ikke-gravides sykefravær i samme
aldersgruppe. Kvinners legemeldte sykefravær er høyest i aldersgruppen
25-39 år, og det er klart over gjennomsnittet for alle kvinner.

Helse- og sosialtjenester mest utsatt

Blant de større næringene var sykefraværet klart høyest i helse- og
sosialtjenester, med 9,6 prosent i 2. kvartal 2009. Sykefraværet i denne
kvinnedominerte næringen ligger langt over gjennomsnittet for alle større
næringer. Det at kvinner velger seg disse yrkene i større grad enn menn,
bidrar altså til at sykefraværet blant kvinner er høyere enn hos menn. Det
som tilsynelatende virker som kjønnsforskjeller i sykefravær, kan delvis
være knyttet til det næringsspesifikke, altså til kjønnsforskjeller i
yrkesvalg og ikke i sykelighet i seg selv.

Øker sterkt i varehandel samt hotell- og restaurant

Utviklingen fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2009 har vært noe
forskjellig mellom næringene. Mens det totale sykefraværet har økt med 1,2
prosent fra 2001 til 2009, skjedde den største økningen i varehandel samt
hotell- og restaurantvirksomhet, med hele 7,6 prosent. I bygge- og
anleggsvirksomhet lå sykefraværet over gjennomsnittet for alle næringer
fram til 2. kvartal 2004. Deretter lå det under snittet fram til 2008.
Dette er en periode hvor det har vært en sterk vekst i Norge og stor
aktivitet i byggebransjen. Etter at finanskrisen slo inn over landet høsten
2008, har sykefraværet i denne næringen økt sterkt, slik at det i 2009 var
om lag 4 prosent høyere enn i 2001.

Færre sykemeldte i industrien

Industrien har hatt en lignende utvikling. Sykefraværet lå til 2. kvartal
2004 over snittet for alle næringer, for deretter å ligge under snittet.
Til tross for at dette også er en konjunkturutsatt næring som er rammet av
finanskrisen, har det ikke vært en tilsvarende kraftig økning det siste
året som i bygge- og anleggsvirksomhet. Men i enkelte industrinæringer -
som for eksempel produksjon av metallvarer, deler til motorkjøretøyer og
salg av motorkjøretøyer - økte sykefraværet kraftig som følge av
finanskrisen.

Sammenlignet med 2001 har det samlede sykefraværet i industrien falt med 10
prosent. Nedgangen kom i sin helhet i det legemeldte fraværet. Antall
sykefraværstilfeller og antall tapte sykefraværsdagsverk har gått ned for
både de korte og de lange legemeldte sykefraværene. Det har vært størst
nedgang blant fravær som varer inntil to uker.

Mer informasjon: Christoffer Berge, tlf. 21 09 46 44.


http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2010-05-04-01.html