Kraftig økning i fjernvarmen

Aldri før har det blitt produsert mer fjernvarme i Norge enn i 2021. I Ålesund var det rekordleveranse etter ytterligere utbygging av fjernvarmenettet og nye kunder som knyttet seg på.

Noe av årsaken til økningen av produsert fjernvarme i Norge skyldes i tillegg den kalde vinteren i fjor.

- Her i Ålesund hadde vi derimot en gjennomsnittstemperatur i fjor som var litt over normalen. Likevel har vi levert mer fjernvarme til kundene våre og vi har hatt en god økning i fjernvarmeleveransene de tre siste årene. I 2019 leverte vi 99 millioner kilowattimer (GWh), i 2020 endte vi på 95 GWh og i 2021 ble det levert hele 106 GWh. Dette er en fin økning, sier Sondre Kvalem Seljelid som er leder for fjernvarme i Tafjord Kraftvarme.

Med godt og vel 54.000 innbyggere er Ålesund den 9. største byen i Norge. Tafjord Kraftvarme, som leverer fjernvarme til byen, er også det energigjenvinningsanlegget med 9. største produksjon i landet.

- Imponerende
Til sammen 7,45 milliarder kilowattimer (TWh) ble produsert i norske fjernvarmeanlegg 2021, viser SSBs fjernvarmestatistikk, som ble publisert torsdag. Den forrige toppnoteringen fra 2019 på 6,63 TWh er dermed behørig slått.

– Dette er imponerende tall og enda litt større økning enn forventet. Dette er samtidig gode nyheter for energisystemet, siden fjernvarmen i stadig større grad frigjør kapasitet i strømnettet ved å utnytte annet enn elektrisitet til oppvarming i byer og tettsteder, sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme.

Sammenlignet med 2020, som var preget av både varm vinter og pandemi, var økningen i produksjonen på hele 1,31 TWh i fjor. En liten del av økningen skyldes at noen nye bedrifter er med i 2021-tallene, men økningen skyldes først og fremst økt produksjon på grunn av en kald vinter og nye kunder. Samtidig falt produksjonen av fjernkjøling svakt fra 192 til 190 GWh, viser statistikken.

Utnytter overskuddsvarme
På Norsk Fjernvarmes eget statistikknettsted fjernkontrollen.no, som ble oppdatert med nasjonale tall samtidig som SSB-statistikken ble tilgjengelig, ligger en detaljert oversikt over hvilke energikilder som brukes til fjernvarme og fjernkjøling forskjellige steder i landet.

Litt under halvparten av all fjernvarme i Norge var i 2021 basert på overskuddsvarme fra avfallssektoren og industrisektoren. Den nest største kilden er bioenergi, og andelen økte i 2021, men variasjonen i hva slags bioenergi som brukes er stor. I tillegg utnyttes forskjellige typer storskala varmepumper og overskuddselektrisitet. I kjølemarkedet er det særlig frikjøling fra kalde fjorder og kjøling fra varmepumper som dominerer.

– Ingen anlegg har den samme energimiksen, siden fjernvarme og kjøling alltid er basert på de lokale energiressursene som finnes i byene og tettstedene der anlegget ligger. Fjernvarme og kjøling er altså kortreist, urban energi, sier Tomren-Berg.

Oslo størst
Poenget med statistikken på fjernkontrollen.no er at fjernvarmens kunder kan sjekke hvor den urbane energien kommer fra akkurat der de bor.

Ettersom markedet for varme er størst der hvor bygninger står tettest, er det naturlig nok de store byene som dominerer lista over de største fjernvarmebyene i Norge. Den suverent største fjernvarmebyen er derfor Oslo, men med Trondheim som en god nummer to.

Økningen i produksjonen av fjernvarme gjenspeiles naturlig nok i leveransen til kundene, som økte 6,67 TWh i fjor, opp fra 5,43 TWh i 2020. Over halvparten av leveransen, 54,5 prosent, var til yrkesbygg, mens 25,7 prosent gikk til husholdningskunder. Industrien sto for 15,8 prosent, mens bygg og anlegg utgjorde 2 prosent.

Til tross for stor vekst, holdes fossilavtrykket til fjernvarmen lavt, viser produksjonstallene.

– Fossil olje brukes i dag bare til back up og majoriteten av anleggene bruker ikke fossile kilder i det hele tatt. Noen få steder er fossil gass fortsatt i bruk, men disse selskapene har alle strategier for å fase ut bruken, sier Tomren-Berg.