Nyhet -
Fjernsynet er 60 år torsdag 20. august
Lørdag 20. august 1960 ble Fjernsynet offisielt innviet i Norge. Både statsminister Gerhardsen og Kong Olav talte fra Studio A på Marienlyst, før et storslagent show ble sendt på direkten fra Folketeateret – til de knapt 6000 TV’ene som fantes i Norge på denne tiden. Men etter denne kvelden tok det av.
Dag Andreassen, konservator på Teknisk museum, har en spesiell interesse for TV-historie og forteller levende om den. Han er nå prosjektleder for den storslagne IKT-utstillingen museet utvikler sammen med Snøhetta. Vil du glede radiolyttere og TV-seere med dette fjernsynsjubileet, er det bare å invitere ham til å fortelle om dette på direkten:
Ute på prøve
I 1954 startet prøvesendingene fra Tryvann, og folk i Oslo-området fikk glede av stadig mer TV. I 1957 bestemte Stortinget, etter en lang debatt, at fjernsyn skulle bli et fast tilbud fra NRK. Det ble bevilget penger til stab, studio og utstyr, og Televerket startet den møysommelige utbyggingen av TV-nettet.
Langdryg rikssamling
Fjernsyn var et marginalt fenomen i 1960. Bare 6000 nordmenn hadde skaffet seg TV og lisens for å ta inn prøvesendingene fra NRK, og de fleste bodde på Østlandet. Åpningen av fjernsynet ville føre til en eksplosjon i salget, til glede for radioforhandlere og fabrikker, som Tandberg og Radionette.
I Bergen var det bare et hundretalls TV-lisenser sommeren 1960, forståelig nok, siden det ikke fantes noe se på. Men med et åpningsshow allerede 1. august, viet bergensernes yndlingstema: Bergen, hadde første del i rikssamlingen startet med åpningen av senderen på Ulrikens topp.
Det skulle likevel ta lang tid å samle hele landet. Trønderne ble med i 1961, mens Bodø kom på plass først i 1964, Tromsø i 1966 og Øst-Finnmark i 1967.
Dette ble det ikke snakket så mye om lørdag 20. august 1960. Da var det tid for fest og feiring, etter noen innledende høytideligheter.
Direkte fra Studio A
Den første delen av programmet gikk fra det nybygde semi-provisoriske Studio A på Marienlyst. Kringkastingssjef Fostervoll åpnet sendingen med en detaljert redegjørelse for både den politiske og tekniske bakgrunnen for det hele, før han introduserte «en liten film» som viste utviklingen av fjernsynet i Norge i prøveperioden. Her fikk det nye mediet komme til sin rett, med levende bilder fra hele landet.
Landsfaderlige ord
Statsminister Einar Gerhardsens åpningstale fulgte, og han beroliget i beste «landsfader»-stil de mulig engstelige rundt i landet, som bekymret seg for dette nye. Hans kommentarer reflekterer debatten rundt fjernsyn på denne tiden, men også at debatten jo var et tilbakelagt stadium. Stortinget hadde vedtatt utbyggingen i 1957.
Likevel måtte Gerhardsen gjenta argumentene. Ville barn slutte å gjøre lekser og holde seg inne, i stedet for å leke ute? Ville familielivet endres, til det verre? Landsfaderen trodde selvsagt ikke det. I starten var det planlagt for 8 timer fjernsyn i uken, så en total revolusjon var det jo heller ikke.
Gerhardsen la mest vekt på muligheten for gode opplevelser på fjernsyn og kultur til folket. Gode filmer og godt teater inn i stuene sto øverst på ønskelista. Men også aktuelt-sendinger, idrett, reportasjer fra den store verden, bilder av arbeids- og levekårene i vårt land. Alt dette trakk statsministeren frem som fjernsynets oppdrag: å skape større mellommenneskelig forståelse.
Lykkeligere av tekniske fremskritt?
Gerhardsen reflekterte til slutt rundt dette med tekniske fremskritt – som fjernsynet på denne tiden representerte det ypperste av. Blir vi lykkeligere av alle de store tekniske fremskritt? spurte han, og svarte selv:
«Vi blir i alle fall ikke lykkeligere om vi stenger oss ute fra verden og lar være å ta i bruk det nye som kommer. Men vi må passe oss så vi ikke bli slaver av teknikken. Vi må bruke den slik at den kan tjene menneskene. Når det gjelder radio og fjernsyn vil det si at vi må lære oss å stenge av når det er programmer som ikke interesserer oss.»
Dette er et argument som har blitt gjentatt i mang en debatt om NRKs programmer siden.
Til slutt kunne kong Olav, med rosende ord til teknikere og pionerer, samt ønske om at «at norsk fjernsyn vil makte sine oppgaver; være underholdende og gi nye kunnskap og nye erfaringer, og bidra til å gjøre livet bedre og lykkeligere for alle i vårt kjære fedreland», erklære fjernsynet for åpnet for ordinær drift.
Programmet gikk så i det som skulle bli kjent nyttårstale-stil rett over i Ja vi elsker! fulgt av flotte bilder fra hele landet.
Startskuddet går!
Kvelden ble toppet med underholdning fra Folketeateret, med tittelen «Startskuddet går», ledet av Odd Grythe. Krinkastingsorkesteret var på plass i fullsatt sal. Showet fulgte en kjent varieté-oppskrift med visuelle opplevelser som skulle vise fjernsynets fortrinn: Sirkusnumre fra Sirkus Arnardo, komisk akrobatikk fra Oslo Turnforening og danseinnslag ble avløst av musikalsk gjøgling og amerikansk musikalsk kvalitet i form av sangtrioen Deep River Boys. Bandet var allerede kjent, men etter denne kvelden ble de superstjerner i Norge.
Kveldens hovedstjerne var likevel Nora Brockstedt, som både åpnet og avsluttet det hele. Samme år hadde hun sunget seg inn i historien med Grand Prix-klassikeren Voi Voi. Det var denne slageren som avsluttet showet i den kjente versjonen der de tre amerikanske sangerne bidro på norsk – til stor begeistring både i salen og i de tusen hjem. Mandagsavisene var også fulle av lovord over det som var blitt vist.
Underholdning, kunnskap og verdier
Statsminister Gerhardsen hadde avsluttet sin åpningstale med å liste opp de store forventningene fjernsynet ble møtt med. Fremst sto faktisk underholdning og adspredelse, deretter undervisning og folkeopplysning – og forventningene til TV som et nytt middel til å spre kunnskap utover landet. Gerhardsen følte seg trygg på at Stortinget og staten, ved sitt kringkastingsmonopol gitt til NRK, skulle kunne garantere for den nødvendige kvaliteten. Dette gjaldt særlig i programmer for barn og ungdom.
Seksti fjernsynsår senere er mye forandret, men noe har også holdt seg i NRKs profil. Fortsatt byr NRK på pedagogisk barne-TV, holdningsskapende ungdomsprogrammer, kunnskapsrike dokumentarer og løpende nyheter- og debattprogrammer som inviterer til deltakelse i politikk og samfunn. Men det finnes også stadig mer av det som også var viktig i 1960: musikk og underholdning, film og serier, tøysete moroprogrammer og frekk satire, provoserende og grensesprengende tullball og klassiske underholdningsprogrammer med gjester og publikum i studio.
Og TV-kanaljungel, nye mediekanaler og endrede sende- og seervaner til tross: NRKs stilling er fortsatt sterk etter 60 år. Folk samler seg ennå om de største begivenhetene og produksjonene – om enn ikke lenger samtidig og rundt TV-apparatet i stua.
Kontakt Dag Andreassen, telefon: 41 42 08 32, e-post: Dag.Andreassen@tekniskmuseum.no
Se Teknisk museums nettsider: https://www.tekniskmuseum.no/fjernsynet60ar
----------------
Her kan du lese om NRK-samlingen ved Teknisk museum:
Se mer på Digitalt museum:
https://digitaltmuseum.no/search/?q=Norsk+Rikskringkasting+NTM
Her kan du se åpningssendingene i NRKs arkiv:
https://www.nrk.no/video/offisiell-aapning-av-fjernsyn_4622
https://tv.nrk.no/program/fuha60001760/startskuddet-gaar
Henrik Bastiansen om den første sendingen:
https://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/innhold/tema2010.html
Harald Heide Steen Jr.’s bok om pionertiden.
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080204006
----------------
Viktige NRK-TV-minner i rekkefølge for Dag, f. 1969:
Lekestue, særlig med Geir Børresen
Pompel & Pilt
Kanutten og Romeo Klive
Jon med skrivemaskinen
I sandkassa med Kine Aune
Birgit Strøm med Titten Tei og bamsen Teodor
Mathis
Ante
Nynytt med KLM
Bit for bit med Roald Øyen
Melodi Grand Prix, årlig til 1986
Halvsju med Pelle Parafin og Brødrene Dal
Kroppen med Trond Viggo
Spellemannsprisen
Jul i Skomakergata
Puslespill med Vidar lønn Arnesen
Fjernsynskjøkkenet
Kvitt eller dobbelt
VM i Oslo i '82
MRK Fjærsynet med KLM
Nesten voksen med Trond Viggo
ZikkZakk
1.mai-rock
Rock ’90 (osv.)
U
Lille Lørdag
Øystein og meg
Nytt på nytt
Beat for beat
Side om side
Tidsbonanza
Lisenskontrolløren
Viktige NRK-TV-minner i rekkefølge for Ole, f. 2005:
Fantorangen og Margrethe
Kometkameratene
Newton
Supertrio
Ugler i mosen
Påskemorgen
Superkrim
Supernytt
Jul i Svingen
Julekongen
Team Bachstad
Side om side
Oppfinneren
På tur med Lars Monsen
Norske grønnsaker
Viktige NRK-TV-minner i rekkefølge for Therese f.1971
Lekestue
Halvsju
Bit for bit
Kontrapunkt
Spørreprogram om dialekter
Sportsrevyen
Fjernsynskjøkkenet
Tande P
Lørdagssirkus
U
Klassefesten
Mesternes mester
Brennpunkt
Bildetekster (Bildene er vedlagt):
Tandbergs Radiofabrikks første fjernsynsmodell fra 1958. De norske radiofabrikkene så frem til at fjernsyn skulle bli et nytt masseprodukt.
Bergen fikk fjernsyn 1. august 1960. Her stimler folk sammen foran en radio- og fjernsynsforretning i Strandgaten som hadde TV i utstillingsvinduet. Foto: Universitetet i Bergens Billedsamling
I november 1958 stakk kringkastingssjef Fostervold spaden i jorda bak Radiohuset som en start på byggingen av det midlertidige fjernsynshuset, åpnet i juni 1959. Dette ble senere integrert i det store Fjernsynshuset som sto klart i 1969. Foto: Bill Gibson / Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek AAB-117938
Fra Studio A 20. august 1960: Kong Olav taler. Til høyre statsminister Gerhardsen. Foto: Ukjent / Telemuseets samling
NRKs første to fjernsynskameraer, fra britiske PYE, ble anskaffet til prøvesendingene i 1954. Kameraet er en del av Teknisk museums NRK-samling.
Mange har gode barneTV-minner fra Lekestue, som gikk fra 1971 til 1980. Her fra innspillingen i det nye fjernsynshuset. Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek AAB-117919
