Innlegg: Tid for restefest!

Av Lene Kallum, kommunikasjonsrådgiver i Too Good To Go

Til tross for at det er duket for en litt annerledes jul i år, hvor vi bare kan glemme å samle hele storfamilien til fest; matrester blir det nok uansett. Det er fristende å fylle opp kjøleskapet til randen med alt det gode butikkene har å by på, kanskje spesielt nå som det å gå i butikken er noe av det mest spennende vi gjør i hverdagen.

Og noen selskap blir det garantert. Sikkert ekstra store porsjoner også. Akkurat dét endrer seg vel ikke. I julen skal man kose seg litt ekstra, og gjerne vise raushet. Julens overflod var tradisjonelt et symbol på feiring og gjestfrihet, og for mange er det fortsatt det.

Men hva skal man gjøre med all maten som blir til overs? Et luksusproblem som bør adresseres av en viktig grunn; å unngå at den kastes.

Norske husholdninger kaster i snitt over førti kilo mat i året, og julen er intet unntak. Jeg jobber i Too Good To Go, og nylig gjorde vi en undersøkelse som viser at én tredjedel av nordmenn kaster julemat. Så selv om mange er blitt flinke matreddere utenfor husets fire vegger – de har nemlig kjøpt 1,3 millioner måltider med overskuddsmat gjennom appen i år – skorter det muligens litt på matreddingen hjemme.

Gode nyheter: Julen er en perfekt tid for å ta tak i dette, sett i lys av alt det høytiden representerer; overflod, medmenneskelighet og liv. Ikke minst er det en fin måte å tjuvstarte nyttårsforsettene på. Hvis vi skal klare å halvere matsvinnet innen 2030, må forbrukerne endre vaner, for de står for hoveddelen av svinnet her til lands. Derfor: Det å bruke opp restene gir mening. Dessuten sparer du penger. Putt det på listen over nyttårsforsetter.

Restemat kan til og med være bortimot stressfritt. Du slipper nye storinnkjøp, kan sette på O Helga Natt og trylle frem noe basert på ribba innerst i kjøleskapet. Ribbe-ramen, for eksempel?

Uansett – her kommer noen enkle tips til hvordan du kan gå frem for å redde julens restemat:

1. Del! Gikk du bananas med syv sorter i år? Hør om naboen vil ha. Blir det mat til overs etter julemiddagen – send med gjestene doggy-bag. Eller lag en greie ut av det og be alle ta med egen matboks. Alternativt inviterer du noen på restefest.

2. Frys ned. Ikke «glem» godsakene innerst i kjøleskapet. Kjøtt, fisk og grønnsaker egner seg godt til nedfrysing, både i rå og varmebehandlet tilstand. Tenk så digg det er med ribberester en kald februardag.

Uavhengig av om du går for nedfrysing eller har tenkt å småspise rester hele julen; avkjøl maten raskt og putt den i tette bokser.

Google, se, lukt og smak hvis du er usikker på holdbarheten. Matvett har forresten også et genialt Brukopp-leksikon.

3. Lag noe nytt. Dette utfordrer deg og vekker kreativiteten. Maten smaker kanskje også bittelitt bedre når du vet at du har utnyttet den maksimalt. Jeg vil også tørre å påstå at du kan lage like uforglemmelige, kulinariske opplevelser som selve julemiddagen, og starte nye tradisjoner. Se her:

Pinnekjøtt i vaffel. Pinnekjøtt-paté. Pinnekjøtt-pizza. Lutefisksalat. Jule-tapas. Rosenkål-omelett. Ribbe-lapskaus. Ribbe-pasta. Grønnsakssuppe med kålrabistappe. Riskrem av risgrøt. Ostekake med pepperkakebunn. Og så videre, og så videre.

Ble du sulten nå? Håper det!

God reste-jul!

17. desember 2020. Innlegget er ikke publisert tidligere.