Helbredende opera: "How to (Re)Pair my Grandmother's Basket" av Anawana Haloba

Fra 10. februar kan du oppleve den eksperimentelle operaen How to (Re)Pair my Grandmother’s Basket av billedkunstneren Anawana Haloba (f.1978, Livingstone, Zambia). Operaen henter impulser fra afrikansk filosofi og operatradisjoner.

Opera som helbredelse

Den zambisk-norske kunstneren Anawana Haloba har selv skrevet Librettoen til denne eksperimentelle operaen. Her fremføres en dialog mellom ikke-kjønnede karakterer, på tvers av geografier, kulturer og samfunn, komponert for vår tid. Operaen tar opp spørsmål om miljørasisme, fremveksten av nasjonalisme i den vestlige verden og innvandrernes situasjon.

- Ofte tenker vi i vesten på opera som kultur for eliten - og ikke minst som noe veldig vestlig i seg selv. Men i dette arbeidet låner Haloba fra utenfor den europeiske operatradisjonen, hovedsakelig fra Sør-Afrika, som Chiyabilo/Kuyabila og Budima fra Zambia, forteller Marianne Zamecznik, kurator ved Trondheim kunstmuseum.

Haloba benytter seg av ordet "re-pair" - å sette noe sammen på nytt - som en metode for å at noe kan repareres, og spesielt med tanke på feminisme og kolonialisme.

How to (Re)Pair my Grandmothers Basket kan leses på flere måter: å reparere kurven som en ny sammenkobling av parallelle historier, men også som en form for gjenoppretting eller reparasjon - selv om kurven, eller historien, kanskje aldri kan gjenfinnes.

Bjørnstjerne Bjørnson og Frantz Fanon

I arbeidet med verket har Haloba sammenstilt den norske forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) og den algeriske forfatteren Frantz Fanon (1925-1961) og oppdaget at de begge skriver om kvinnens og minoriteters rolle i nasjonsbygging.

Det er store forskjeller mellom de to forfatterne, både med tanke på når og hvor de virket, men akkurat derfor åpner en slik sammenligning for nye tanker i det moderne og postkoloniale samfunnet. Og siden begge forfatterne er dramatikere, ble det interessant for Haloba å ta i bruk operaformen. Hun har valgt dette mediet på grunn av dets retoriske kraft.

- Haloba ønsker å invitere til deltagelse gjennom å reflektere over eget ståsted og sin egen kultur. Ved å stille spørsmål håper kunstneren at verket kan bidra til å bane vei for et mer inkluderende samfunn.

Operaen er en del av Halobas doktoravhandling, Negotiating the Subtle Encounter (2021) fra Universitetet i Bergen, samt hennes undervisningspraksis.

--

Anawana Haloba ble født i 1978 i Livingstone i Zambia. Hun er bosatt og arbeider i Oslo og Livingstone. Hun studerte ved Evelyn Hone College of Applied Arts i Lusaka i Zambia; hun avsluttet sin BA ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2006; hun er uteksaminert fra Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam, og er også en tidligere student ved Smithsonian Artist Research Fellowship i Washington DC. Hun er Ph.d.-kandidat ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen.

Halobas arbeider har vært utstilt i både separat- og gruppeutstillinger, blant annet ved Centre Pompidou i Paris; Oslo Kunstforening: KODE i Bergen; GAMeC i Bergamo; SKMU Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand; National Museum of African Arts Smithsonian Institute i Washington DC; Rauma-biennalen i Finland; ZKM Museum für Neue Kunst i Karlsruhe; Museu Coleção Berardo i Lisboa; Venezia-biennalen i 2009; Sydney-biennalen i 2008; Manifesta 7, Bolzano; Sharjah-biennalen (utgave 8, 11 og 14) i Sharjah, så vel som biennalene i Sao Paulo i 2016; Shanghai i 2016; Lyon i 2017; Bucureşti i 2021; Fellbach-triennalen i 2021, Survival Kit/Kaunas-biennialen i 2023 og Momentum 12 i Moss i 2023. I 2014 var hun med og grunnla Livingstone Office for Contemporary Arts (LoCA), et kunstnerdrevet ideelt bibliotek og forskningssenter, en kollektiv/kollaborativ plattform for reflektering og en eksperimentell tankesmie for å utforske historie (kolonialhistorie, sosial- og politisk historie og arven etter disse) og deres relasjon til språk og samtidskunst