1000 mennesker vil dø mens vi venter på en rusreform

Stortingets helsekomite har vedtatt at bruk og besittelse av illegale rusmidler skal være en sak for helsevesenet i stedet for domstolene. Men rusbrukerne må vente i årevis før reglene endres, og i mellomtiden vil mange mennesker dø.

- Dette er en viktig seier for alle oss som har jobbet for at rusmiddelbrukere skal bli møtt med et tilbud om behandling fremfor med kriminalisering. Men endringene må komme fortere, sier Ina Roll Spinnangr som er leder av Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

-Hvert eneste år dør mellom 250 og 300 mennesker i Norge av narkotika i Norge. Vi har derfor ikke tid til å vente på en årelang utredning før vi innfører tiltak som vil gi en tryggere ruspolitikk.

I dag er Norge et av de landene i Europa som ivrigst straffeforfølger brukere av illegale rusmidler, samtidig som vi er på toppen av overdosestatistikken. Nå kan det bli endringer, men selv om helsekomiteen uttrykker Stortingets vilje, er det opp til Regjeringen om dette skal følges opp med lovendringer. Helseminister Bent Høie har uttalt at det skal nedsettes et offentlig utvalg som skal jobbe i to til tre år før implementeringen kan starte.

-Dette er bra, da graden av suksess avgjøres av detaljene. Vi må redusere bruk av tvangsbehandling og påse at undertrykkelsen ikke bare skifter fra blå til hvit uniform. Men fire år er for lenge å vente. Over tusen mennesker vil sannsynligvis dø av overdoser i mellomtiden, og milliarder av norske kroner vil sløses bort på straff og forfølgelse. Noen tiltak trenger ikke å utredes, og kan implementeres mens vi venter på resten, mener Spinnangr.

Hva mener du kan gjøres nå?

-Å endre sprøyterom til brukerrom, innføre lavterskel substitusjonstilbud med bredt medikamentutvalg og oppfølging fra helsepersonell, eller tilby testing av rusmidlers renhet og innhold, er bare noen av tiltakene som ikke krever utredning. Man bør også vurdere å fjerne mindre narkotikasaker fra oppklaringstatistikken til politiet, slik at jakten på brukerne dempes mens vi venter på lovendringene.

Hvordan kan vi forebygge problematisk rusmiddelbruk blant unge og sårbare grupper dersom vi ikke skal fortsette med kriminalisering?

-Skremsel og straff har aldri fungert, og kan tvert imot øke risikoen for utenforskap og problematisk bruk. Frykten for straff kan også øke terskelen for å oppsøke hjelp og gjør det vanskeligere for myndighetene å nå ut med skadeforebyggende tiltak.

Politiet vil fremdeles ha hjemmel til å kontakte foreldre eller barnevern om de ser unge som ruser seg, slik de i dag gjør ved mindreårig alkoholbruk.

-Det er på tide å implementere tiltak vi vet fungerer. Vi har ikke råd til å miste enda 1000 nordmenn mens vi venter på en lovendring, sier Ina Roll Spinnangr, leder Foreningen Tryggere Ruspolitikk.