I TYSKLAND ER FASTELAVEN EN FOLKEFEST

Allerede i november begynner den tyske fastelaven, og den varer helt til påske. Perioden kalles med rette den 5. årstiden, for tyskerne feirer fastelaven med store folkefester og parader, og du kan være med å feire.

Du behøver ikke å reise til Rio for at oppleve farverike og festlige karnevalsparader.

Det holder å reise litt ned på kontinentet, for tyskerne elsker karneval eller fastelaven – begge navn brukes siden en god fest har mange navn.

”Mange forbinner karneval med Brasil, men det er faktisk en stor begivenhet i Tyskland også. Så stor at tyskerne kaller perioden for ’den 5. årstid’, og ikke uten grunn. Festlighetene varer så lenge at det føles som en egen årstid,” sier Doreen Lampe, turistsjef for Tysklands nasjonale turistkontor i Norge.

Festlighetene begynner allerede i november og varer frem til påske. Tradisjonene kan variere fra by til by, men festlige parader og folkefest er fellesnevnerne. Ordet ’karneval’ stammer fra det latinske ’carne vale’, som betyr ’farvel til køttet’ med henvisning til den kommende fasten. Tradisjonelt har dette vært en kristen fest hvor man festet før fasten begynte, som vi også kjenner fra fastelaven i Norge.

Kvinnene tar makten

Offisielt begynner den 5. årstid den 11.11. klokken 11. Det er flere ulike forklaringer på hvorfor festlighetene starter på akkurat denne dagen. En av dem er at det tidligere pleide å være en egen faste før jul, en annen forklaring er at tallet i middelalderen var forbunnet med

dem går på, at der plejede at være en faste før jul, mens en anden lyder, at tallet i middelalderen var forbundet med de utstøtte personene som ikke kunne overholde de ti bud, og narren er også forbundet med karneval.

I praksis begynner derimot karnevalsesongen først etter nytter med en rekke ulike merkedager.

Den første er ’Weiberfastnacht’, som kan oversettes til noe sånt som ’kvinnenes karneval’. Det er torsdag før fastelaven, og i år faller dagen på den 16. februar. Tradisjonen er særlig utbrett i Sør- og Mellom-Tyskland og oppsto for knapt 200 år siden i byen Beuel, hvor vaskekonene nektet å ordne mennenes skittentøy. I dag kler kvinnene seg ut og har en egen parade mens de klipper slipsene av de forbipasserende mennene, som et symbol på at de tar makten. Til gjengjeld får mennene det gjelder et kyss på kinnet. Mange steder, som for eksempel i Düsseldorf, stormer kvinnene rådhuset og klipper slipset av de som jobber der.

Rosemandag, Tulipansøndag og Askeonsdag

Festlighetene varer en uke og kuliminerer på Rosenmonntag – Rosemandag, hvor de store paradene finner sted. I år er dette den 24. februar. Ulike musikkorkester, dansere i fantasifulle kostymer og festlig pyntete vogner kjører gjennom gatene og kaster konfetti til barna.

Paraden i Köln er den eldste og største i Tyskland, og den strekker seg over åtte kilometer og tiltrekker seg over 1,5 millioner mennesker. Festen varer hele uken og avsluttes på Aschermittwoch – Askeonsdag. Da kan man prøve å komme seg til hektene igjen med det tradisjonelle fiskemåltidet som serveres i mange av byens restauranter.

Mange mennesker finner også veien til karnevalet i den lille byen Aachen i Nordrheim-Westfalen.

Selv om byen ikke er veldig stor, tiltrekker karnevalet årlig rundt 300 000 besøkende. Byen har også en egen parade for barn som arrangeres på fastelavensøndag, som i Tyskland blir kalt Tulipansøndag.

Karnevalet i Düsseldorf er landets nest største. En million besøkende kommer for å feste, men festen begynner først når Hoppeditz vågner. Hoppeditz er en slags narr som spilles av en kjent karnevalskunstner. Festlighetene slutter når Hoppeditz, i form av en marionettdukke, til stor sorg for alle blir kremert i havnen ved bymuseet og symbolsk begravet.

Fester og godteri

Karnevalet i Nürnberg er litt mindre en de i Köln og Düsseldorf, men på Tulipansøndag får byen besøk av 100 000 mennesker. Paraden består av 50 vogner, og på mandagen er det også en egen parade for de minste karnevalsgjestene.

Narrene spiller en viktig rolle for karnevalet i Mainz. Festlighetene begynner den 11.11. klokken 11 på Schillerplatz, hvor narrenes egne festlover leses høyt for tusenvis av narrer fra balkongen på Osteiner Hof. Festen kulminerer Rosemandag, hvor byens sentrum forvandles til et farverikt hav av mennesker.

I den bayerske byen Würzburg pyntes byens gater til en festlig karnevalsfeiring. I karnevalsuken er der hele tre parader i byen, et av disse er for barn. Den største paraden arrangeres på søndagen, og da danser, synger og marsjerer 70 000 mennesker gjennom gatene.

Besøker man den nordtyske byen Marne i karnevalsuken, blir det vanskelig å unngå å få med seg godteri hjem. Hele fire tonn godteri blir kastet ut fra de 30 vognene som deltar i parade. Hvert år ses paraden av rundt 20 000 mennesker. Byen har feiret karneval i stor stil siden 1978, og etter paraden fortsetter festen på byens barer, restauranter og i festteltene ved kirken.

I tillegg til de nevnte feiringer finnes det en hel del lokale karnevaller og parader i mange byer i Rheinland, Hessen, Frankfurt am Main, Hamburg og Berlin.