Gå videre til innhold
– Inflasjonen i lederlønninger viser en blind tro på ledere som jeg synes vi trenger å stille spørsmål ved, sier lektor Frederik Hertel på Aalborg University Business School. En dansk lektortittel er for øvrig nærmere en norsk førsteamanuensis.
– Inflasjonen i lederlønninger viser en blind tro på ledere som jeg synes vi trenger å stille spørsmål ved, sier lektor Frederik Hertel på Aalborg University Business School. En dansk lektortittel er for øvrig nærmere en norsk førsteamanuensis.

Pressemelding -

Kan vi klare oss uten sjefen?


Vi tar det for gitt at bedrifter trenger ledelse. Men stemmer det? Redaktørene bak en ny bok om temaet er selv rykende uenige.

Anders Örtenblad har en historie om ledelse:

I 1982, da han selv var i starten av 20-årene, jobbet han som vaskehjelp på flyplassen Landvetter utenfor Göteborg i Sverige. Vaskehjelpene var organisert i grupper som jobbet på skift døgnet rundt.

I en av disse gruppene var det noen som ikke gjorde noen ting når lederen deres ikke var der. «Det var ingen som sa hva vi skulle gjøre», sa de. Det var ingen i gruppen som selv fordelte og ledet arbeidet, forteller Örtenblad.

– Det er ikke slik at jeg mener ledere alltid er nødvendige. Men i dette tilfellet synes jeg det var veldig merkelig at de var ute av stand til å lede seg selv, sier han.

I dag har Örtenblad lagt vaskebøttene fra seg, og er professor på Universitetet i Agder (UiA). Der forsker han blant annet på ledelse. Sammen med to danske medredaktører er han aktuell med boken Debating leaderless management. I den skriver en rekke forskere om fordelene – og ulempene – ved ledere.

Avlaster med administrasjon

– Bedrifter kan klare seg uten en formell leder. Men jeg er ikke sikker på om det er mulig, eller i det hele tatt ønskelig, å klare seg helt uten uformelle ledere. Jeg er i tvil om vi kan komme unna at noen tar en rolle som driver ting fremover, sier Örtenblad.

Professoren mener det har festet seg en oppfatning om at det er noe galt med ledere i seg selv.

– Jeg ser en leder som én rolle blant mange andre. Det er ikke automatisk slik at vi ser opp til sjefene våre og tenker at de er så mye bedre enn oss. Det er fint at noen tar på seg de administrative oppgavene så jeg kan konsentrere meg oppgaver som er mer interessante for meg, sier han.

Örtenblad er også redaktør for boken Debating Bad Leadership, som kom i 2021.

– Det finnes mye som ikke er bra med systemet vi har i dag, men jeg mener vi skal jobbe for å forbedre det, ikke kvitte oss med ledelsen overhodet, sier han.

Formell og uformell ledelse

Likevel ser han at det kan være fordeler med å klare seg uten en formell ledelse. Organisasjonen vil gjøre seg mindre avhengig av enkeltindivider. Og arbeidstakerne vil involvere seg mer i jobben om de er med og tar beslutningene.

– Det ville vært fantastisk om det var mulig å klare seg uten ledere, men jeg tror ikke det er det. Om du hadde spurt meg for 30 år siden ville jeg sagt at det hørtes helt perfekt ut, sier Örtenblad med en latter.

Mer hierarkisk

Frederik Hertel er lektor på Aalborg University Business School. Han mener at alder ikke har noe å gjøre med syn på ledelse å gjøre – og påpeker med et smil at han bare er tre år yngre enn Örtenblad.

– Vi har fått en sterkere ledelseskultur. Samfunnet har blitt mer hierarkisk. Generelt kan vi si at ledere betyr stadig mer, ikke minst i sin egen bevissthet, sier han.

De siste årene har Hertel sett en utvikling hvor medarbeidere i stadig større grad mister innflytelse til fordel for profesjonelle ledere. Når han snakker om å gå bort fra ledelse, er det en overgang til mer kollektiv ledelse han mener.

– En leder sa en gang at ledelsen og medarbeiderne betyr like mye i en bedrift. Det er jo avgjort en misforståelse. Ingenting blir produsert om ikke medarbeiderne gjør det. Og medarbeiderne kan selv organisere seg og ta ansvar for arbeidet, sier Hertel.

Vil endre systemet

Den danske professoren sier at det ikke lenger finnes eksempler på slik kollektiv ledelse i Skandinavia. Men de finnes blant annet i Spania og USA.

– Et argument for å diskutere dette, er at vi står i en økonomisk krise som er skapt av måten vi produserer ting på. Generelt i Europa jobber vi for å produsere og selge stadig mer, ikke for å skape en god symbiose med naturen. Og det handler selvsagt også om ledelse, sier Hertel.

Han mener vi ikke kan endre så mye innenfor de nåværende økonomiske rammene. Bedrifter med kollektiv ledelse må konkurrere med virksomheter som driver på andre premisser, men er nødt til å kreve effektivitet.

– Vi er nødt til ikke bare å kreve flat struktur, men også slutte å hele tiden kreve ubetalt merverdi fra de som produserer ting i organisasjonen. Demokratiet stopper utenfor fabrikkmurene, og det må vi endre på, sier Hertel.

Boken Debating Leaderless Management er utgitt på forlaget Palgrave Macmillan.

Emner

Regions


Universitetet i Agder er ett av Norges nyeste universiteter, men røttene spenner over mer enn 190 års historie. Vi skaper og tilgjengeliggjør kunnskap og bidrar til nyskaping gjennom tett samarbeid og kritisk refleksjon for fremtidens samfunn.

Kontakter

Walter Wehus

Walter Wehus

Kommunikasjonsrådgiver Forskningskommunikasjon 95025887 Kontaktinformasjon på UiA.no

Samskaping for fremtidens kunnskap

Universitetet i Agder er ett av Norges nyeste universiteter, men røttene spenner over mer enn 190 års historie. Vi skaper og tilgjengeliggjør kunnskap og bidrar til nyskaping gjennom tett samarbeid og kritisk refleksjon for fremtidens samfunn.