20 millioner kroner til forskning på permafrost på Svalbard

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har fått tildelt 20 millioner kroner fra Forskningsrådet til to nye prosjekt for å finne ut mer om hvordan endringer i permafrosten påvirker naturen på Svalbard. Forskningen skal gi bedre kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker hele Arktis.

Naturen på Svalbard merker klimaendringene raskere enn noe annet sted i verden og permafrosten tiner i rekordfart. Det aktive laget i jorda, som påvirkes av årlige temperaturendringer, blir tykkere og endrer karakter. Endringer i permafrosten og et varmere klima betyr også et grønnere Arktis, fordi flere planter og vekster får næring, varme og fotfeste. Men hvordan påvirker et grønnere Arktis naturen på Svalbard? Og hva betyr det for hvor mye klimagasser som slippes ut i Arktis?

- Klimaendringene påvirker Arktis på dramatisk vis, og fra Longyearbyen har vi som universitetssenter en helt unik mulighet til å studere endringene som skjer. Forskningsprosjekter som gir oss mer kunnskap om klima og permafrost er viktige fordi det er så mye vi ennå ikke vet om hvordan oppvarmingen av Arktis påvirker naturen, miljøet, dyreliv og menneskene som lever her, sier direktør UNIS, Jøran Moen.

Universitetssentereten på Svalbard skal lede to nye forskningsprosjekter som skal se på hvordan permafrost oppfører seg i en situasjon med global oppvarming. De to prosjektene har fått 10 millioner kroner hver i støtte fra Forskningsrådet.

Et isolerende aktivt lag

Det første prosjektet har fått navnet INSULATE og vil se på hvilken rolle det første aktive laget i jorda påvirker permafrost som ligger dypere i bakken.

- Med et varmere klima får vi et grønnere Arktis fordi det blir bedre forhold for enkelte vekster å gro og vokse. Hvordan samspillet mellom torv, flora og permafrost fungerer er viktig for oss å forstå for å kunne noe om hvor mye klimagass permafrosten vil slippe ut framover, sier professor i arktisk biologi og avdelingsleder på UNIS Stephen James Coulson

Prosjektet skal studere hvordan det aktive laget påvirker permafrosten både i vinter- og sommersesongen. Målet med forskningsprosjektet er å kunne skaffe til veie kunnskap for å kunne forutsi hvordan permafrosten vil utvikle seg i samspill med opptinte lag, og hvordan disse prosessene vil påvirke økosystemene i Arktis.

Flere næringsstoffer

Når permafrosten tiner kommer det samtidig flere næringsstoffer i omløp. At planter og vekster får tilgang på flere næringsstoffer kan bety at de vokser mer og dermed tar opp karbon fra atmosfæren. Det andre permafrostprosjektet ved UNIS skal se nærmere på hva økt tilgang på næringsstoffer har å si for hvor mye karbon planteveksten tar opp i Arktis sammenlignet med hvor mye klimagasser som slippes ut.

- Vi vet at når permafrosten tiner slippes det ut drivhusgasser i atmosfæren, men samtidig gir oppvarmingen bedre tilgang til næringsstoffer. Oppvarmingen har altså effekt på både klimagassutslipp og plantevekst. Men hvor mye karbon som bindes opp eller slippes ut på grunn av økt næringsstofftilgang vet vi ikke. Dette er forskning som skal kunne gi oss bedre prognoser av hvordan klimaendringene i Arktis påvirker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, sier prosjektleder Philipp Semenchuk ved Universitetssenteret på Svalbard.

Forsøkene på Svalbard og forskningen på næringsstoffer i jordsmonnet skal gjentas på Grønland og har som mål å kunne si noe om karbonbalansen i hele Arktis – og dermed også konsentrasjonene av klimagasser i hele atmosfæren.