Every shade of grey

Av Jon Birger Ellingsen, Direktør kommunikasjon og forretningsutvikling 

Nettnøytralitet høres unektelig lite sexy ut. Gråsoner har derimot fått veldig vind i seilene de siste årene, trolig har det noe med populærlitteratur å gjøre. Årsaken til at nettnøytralitet i det hele tatt er en tungt debattert sak er dog nettopp at den inneholder så mange gråsoner. Langt på vei består nettnøytralitet mer eller mindre av grått.

Den gråsonen jeg synes er mest interessant er egentlig et politisk minefelt. En overordnet bekymring ligger som et skyvelær. I den ene enden har vi tilpasset logikk og relevans for den enkelte bruker mens i den andre ligger en fullstendig flat og tilnærmet ikke-tilpasset nettopplevelse.

La meg forklare dilemmaet med et eksempel.

Som forholdsvis tung bruker av verdensveven etterlater jeg meg mange spor. Disse foredles og masseres av store (og små) algoritmer for igjen å gi meg en opplevelse og en rekke inntrykk som forhåpentligvis er matnyttige og aktuelle for meg å forholde meg til. Lokale, globale, ideelle, kommersielle, «gode», «onde» og andre aktører er med på å forme min vevshverdag™. Det er ikke helt ulikt de mer bevisste valgene vi gjør når vi velger papiravis, fjernsynskanal, radiostasjon (Dab+ eller retro) eller vennegjeng for den sakens skyld. Jeg aksepterer at ikke alles hensikter kun er til mitt eget beste, -men mange der ute vil meg faktisk vel. Det tror jeg på. Det må jeg tro på. Segmentering er bra. Kilder for våre daglige inntrykk har vi i hele vår eksistens valgt bevisst og ubevisst. Men det er kanskje nettopp «(u)bevisst» som er utfordringen. Algoritmene som bestemmer hva vi eksponeres for på verdensveven legger sammen våre spor og vår atferd med annen vekting og prioritet enn oss selv. Vi må forstå at uten slik funksjonalitet på veven vil vi drukne i uvesentligheter. Jeg for min del hadde gitt opp i en tsunami av katter, kakeoppskrifter, slankekurer, såpeopera, kjendisnytt, selvrealiseringstematikk og generell babbel om pynteputer.

Med høyhastighetsbredbånd og fibernett slipper man diskusjonen om hvem som skal få prioritet i et nett med begrenset båndbredde, men man slipper ikke unna det langt mer interessante filosofiske dilemmaet;

«Hvem skal bestemme hvordan algoritmene skal se ut, hvem skal bestemme over de som bestemmer og ikke minst hvilke hensikter har de alle sammen?»

Jeg vet at EU og kommisjonen har lansert europeiske retningslinjer for nettnøytralitet, -og jeg tror at disse med alle sine gråsoner blir mer og mer sexy i årene som kommer.