Oilskin jakker - nu på norsk hos Kakadu Traders

Opprinnelsen av oilskin jakker oppstod gjennom forskjellige eksperimenter for å holde utendørstekstiler vanntette. Før materialer som gummi og plast måtte man finne andre måter å hindre vann å trekke inn og gjennom tekstiler; ergo oilskin jakker. Metoden består, enkelt sagt, av å behandle, for eksempel, bomullsstoff med olje og tjære, og kan spores tilbake til nesten samme tid man begynte å veve stoffer av forskjellig organisk tråd, slik som bomull og lin. Naturlig nok var det først og fremst sjøfolk som hadde behov for oilskin jakker, siden det meste av arbeidet deres til enhver tid nesten alltid var tilknyttet vann.

Det store gjennombruddet for oilskinjakker kom mot slutten av 1890-årene med en skotsk pensjonert sjømann, Edward Leroy, som bestemte seg for å nyte sitt otium i Australia. Men etter mange år på sjøen hadde han få ferdigheter som kunne være til nytte for ham på land, så han måtte søke ukonvensjonelle måter for å finne noe å leve av. Som gammel sjømann kom han raskt i kontakt med andre likesinnede, og begynte å kjøpe opp utslitte seil fra forskjellige båter og sy oilskin jakker produkter  til anvendelse for utendørsarbeidere. Seilstoffene kunne fremdeles brukes til dette formålet, men man hadde behov for noe mer for å holde regn og vann ute. Sjømenn levde livet med vann og i vann, og trengte klær som kunne holde dem tørre. Leroy eksperimenterte med forskjellige substanser, og fant til slutt en ”formel” som  bestod av å ”kle” det gamle seilstoffet med en viss blanding av forskjellige oljer som ville beskytte klærne mot fuktighet.  Slik oppstod oilskin jakker.
I tillegg til å kunne tilby sjømenn beskyttelse i dårlig vær, utviklet han også oilskin frakker som ville fungere for utendørsarbeidere på på de store gårdene , ”the stations”, fra salen på en hest. Han designet oilskin jakker og oilskin frakker med egenskaper som ingen hadde tenkt på før: De måtte være funksjonelle, samtidig holde rytterne tørre.

Han laget modeller som kunne gjøre en dag på hesteryggen i dårlig vær mer behagelig og komfortabel ved bl.a. å åpne bakre del av oilskin jakkerhele veien opp til setet. Dette for å  gi rytteren bedre bevegelsesmulighet i salen, mens lårene og fronten var beskyttet av oilskin frakken . Hele tiden var målet: Oilskin jakker skulle holde rytteren så tørr og så komfortabel som mulig.

Sjøfolk festet seg selvfølgelig rask ved oilskin for å hjelpe dem på best måte å unngå frosne og kalde dager i sjøen. Det varte ikke lenge før Edward Leroys oppfinnelse av oilskin ble kjent over hele kontinentet, og de fleste utendørsarbeidere som oppdaget oilskinjakker   ønsket å tilegne seg et av disse oilskin produktene.

Mye har skjedd siden den gang, og produksjonsmetodene av oilskinjakker er blitt mer raffinerte og videreutviklet, men prinsippet om å bruke naturlige oljer og tjære til å behandle tekstiler på en naturlig og effektiv måte for å holde dem vanntette, er fremdeles de samme.