Hvorfor synker adopsjonstallene?

Antall adopsjoner fra store opprinnelsesland som Kina, India og Russland, har sunket kraftig de siste årene. Økt innenlandsadopsjon, tilfeller av menneskehandel og symbolpolitikk er noen av årsakene.

Tekst: Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum

Kina har de siste 20 årene vært landet som har frigitt flest barn til internasjonal adopsjon. Landet offentliggjør ikke selv statistikk over adopsjoner. Tall fra mottakerlandene viser imidlertid at det på det meste ble adoptert nær 14.500 barn fra Kina i 2005. Med kort ventetid strømmet det på med søknader fra hele verden.

Da Kina ratifiserte Haag-konvensjonen i 2006, forpliktet landet seg til først å søke etter familier i eget land før det vurderes utenlandsadopsjon. Dermed ble bremsene satt på for fullt når det gjaldt internasjonal adopsjon. Fra 2007 har antallet innenlandsadopsjoner økt kraftig i Kina uten at vi kjenner nøyaktige tall. Barnløse kinesiske par adopterer nå også jenter. En viktig grunn til at særlig jentebarn tidligere ble frigitt til internasjonal adopsjon var ettbarnspolitikken, og tradisjonen om at det er guttebarn som skal ta seg av foreldrene. Ettbarnspolitikken føres ikke like strengt som før.

Svært mange av barna fra Kina har særskilte omsorgsbehov, og gutter er nå i klart flertall. Det virker som om kineserne har tilpasset sitt adopsjonsprogram til amerikanske organisasjoner. Disse har liberal praksis for pengebruk og godkjenning av søkere til barn med spesielle omsorgsbehov. Norge og andre land som har strengere rammebetingelser og lengre saksbehandling for slike saker, «taper» dermed terreng.

Prioriterer innenlandsadopsjon
India er verdens nest mest folkerike land og har svært mange barn som trenger familie. Det er trolig ca. 25 millioner foreldreløse barn i landet. Nesten 11 millioner barn bor på barnehjem, og 90 prosent av dem er jenter. Svært få av dem trekker et «vinnerlodd» ved å bli adoptert. India har som vedtatt politikk at 80 prosent av barna som frigis til adopsjon skal adopteres innenlands. For de 20 prosentene som adopteres til utlandet, prioriteres familier av indisk opprinnelse.

Byråkratiet i India er krevende, og lover og regler har stadig variert over tid. Selv om lovverket er blitt bedre fra 2012 kan trege domstoler være en ekstra flaskehals på toppen av byråkratiet. Det foregår dessverre mange irregulære adopsjoner i India. Noen leger og klinikker kan for eksempel ha lister over aktuelle par som ønsker barn. Om et barn ikke er ønsket av sin biologiske familie, «ordnes» adopsjonen ved at et barnløst par får registrert at kvinnen har født barnet på klinikken.

De offisielle adopsjonstallene er lave. I 2013-2014 ble under 4000 barn adoptert - ned fra nesten 6000 to år tidligere. I 2011 var det registrert 629 adopsjoner til utlandet, og i 2013-2014 var tallet bare 430. Det er over 400 nasjonale og utenlandske organisasjoner som er registrert for å drive med adopsjon i India, og sentralmyndigheten Central Adoption Resource Authority (CARA) får kritikk for å ha for liten kapasitet til å ha kontroll med disse. Nye retningslinjer er ventet i år.

Adopsjon – en politisk symbolsak
Russland har tradisjonelt hatt mange adopsjoner til utlandet, men tallet synker. Landet har hatt store sosiale problemer - og synkende folketall i en periode. Adopsjon er blitt en politisk symbolsak for nasjonalistiske grupper som argumenterer med at russiske barn skal vokse opp i Russland – om det så er på dårlige barnehjem. Adopsjonsforum ga opp samarbeidet med Russland i 2009 etter å ha «stanget» i en byråkratisk mur i flere år. Antallet adopsjoner til utlandet har sunket etter flere skandalesaker og politisk konflikt.

Den største konflikten har vært mellom USA og Russland, som har hatt kompliserte forhandlinger for å få til en avtale som begge land kan akseptere. Et spesielt følsomt tema har vært adopsjoner til likekjønnede par, som Russland ikke godtar. Russiske myndigheter står fritt til å bestemme at kun heterofile, gifte par kan adoptere russiske barn. Men noen politikere har fått gjennomslag for å stanse adopsjoner til land der homofile og lesbiske par har lov til å gifte seg, av frykt for at barna i neste omgang kan bli adoptert av slike par.

Guatemala er et lite land, men var fram til 2006-2007 verdens nest største opprinnelsesland for utenlandsadopsjon. Det var åpenbart «big business» for advokater og andre aktører å formidle adopsjoner – spesielt til USA. Da landet ratifiserte Haag-konvensjonen og fikk en ny adopsjonslov i 2007 stupte adopsjonstallene. En rekke amerikanske familier gikk til rettssak fordi deres prosess stanset opp. De nye sentralmyndighetene har ennå ikke klart å få det nye systemet til å fungere som planlagt.

«Innhøsting» av barn
Etiopia ble nest største opprinnelsesland da Guatemalaadopsjoner stanset. Landet har fått kritikk for at kontrollen har vært for dårlig. Det er kjent at noen aktører har drevet «innhøsting» av barn fra fattige familier. Det er blitt gitt vage løfter om at adopterte barn skal få utdanning i utlandet og komme tilbake. En amerikansk organisasjon gjennomførte for et par år siden over 250 adopsjoner fra ett fylke på ett år! Dette medvirket til at all adopsjon fra dette området ble stanset.

Etiopisk lovgivning åpner for at biologisk familie kan holde kontakten med bortadopterte barn, men dette kolliderer med utenlandske lover som ikke tillater dette. Etiopiske myndigheter har strammet inn reglene og uforutsigbare endringer i praksis har skapt mye frustrasjon. Adopsjonstallene faller kraftig.