Skip to main content

​Fikk nytt hjem på Frogner

Nyhet   •   jun 23, 2017 16:55 CEST

De flyktet fra et krigsherjet Syria. Fra høyre: Amal, Nissreen Ali, Abdalsalam, Taheer, Osama, Mohammad og Umran Azzam.

I all hast pakket familien på seks med seg de viktigste tingene og flyktet fra hjemmet sitt. Samme ettermiddag ble huset bombet. Nå er flukten over for familien fra Syria. De har fått et trygt hjem og skal skape nye minner på Frogner.

To ganger i året publiserer Boligbygg et magasin for beboerne i Oslos kommunale boliger. Dette er en av sakene fra vårens utgave.

Familien på syv sitter alle sammen i leiligheten som de har bodd i de to siste årene. De yngste ligger henslengt foran TV-en og ser på tegnefilmer, mens faren og moren forteller om hverdagen i Norge og Syria. De eldste barna hjelper til med oversettingen fra arabisk til norsk.

– Vi hadde ikke noe valg den dagen vi dro fra hjemmet vårt i Syria, forteller faren.

Abdalsalam Azzam virker alvorlig, men det tar ikke mange minuttene før hele ansiktet hans lyses opp av et stort smil. Abu, som han kalles, er et varmt menneske med både gode og vonde historier

Taheer og storesøster Amal, som drømmer om å bli bioingeniør.

Ville helst være med familien

Da han kom til Norge var han helt alene. Han reiste uten familien for at de skulle slippe alle farene en flukt over havet innebærer. Først reiste han til Tyrkia, så dro han med gummibåt til Hellas og Italia. Derfra tok han fly til Norge. Men det var da han kom til Norge at den verste perioden kom.

– Det vanskeligste var å være i Norge helt alene. Jeg tenkte bare på familien min som bodde i Libanon. Livet var tomt uten dem, sier Abu.

Abu ser bort på kona når han forteller om tiden i Norge alene. Han var her et helt år uten familien. Gleden da han så dem igjen var enorm. Det var først da de trodde at alt ville ordne seg.

– Vi kom rett fra Libanon til Hedmark, forteller kona Nissreen Ali.

– Det var minus 25 grader og snø. Barna lekte i snøen for første gang, vi kastet snøballer og bygde snømenn, sier hun og smiler når hun forteller om minnene.

Familien har noen gamle bilder hengende i leiligheten. Det meste måtte de legge igjen da de reiste fra Syria.

Skulle bli Oslo-folk

Kort tid etter familien var samlet fikk de beskjed de om at de skulle flytte til Oslo. Der fikk de flytte inn i en av Boligbyggs leiligheter på Frogner.

De ferske flyktningene i Oslo skal gjennom et introduksjonsprogram, noen skal på barneskole, ungdomsskole eller videregående skole. De skal trene på å leve i et helt annet samfunn.

Familien kommer fra et område sør for Damaskus som heter Yarmouk. Der bor det palestinske flyktninger som måtte forlate Palestina. Barna har levd hele livet i en flyktningleir, tett på tusenvis av andre mennesker. I Oslo er det veldig stille synes de.

– Bortsett fra trikken! Vi hører trikken her, forteller Abu mens han ler.

r et godt liv i Norge

– Jeg trives veldig godt i Norge fordi hele familien kan være trygge sam­men. Det vanskeligste for meg ved
å bo her er språket. Jeg kan lese og skrive, men det er fortsatt vanskelig å snakke norsk. Når jeg kan det vil alt bli mye lettere, forteller Nisreen ved hjelp av en tolk. Hun smiler og forteller gjerne om barna som hun synes klarer seg så bra. De går på skolen, får seg venner og lærer masse. Det gleder foreldrene enormt.

Deres eldste datter Amal vil gjerne bli bioingeniør, forteller hun på klingende norsk mens hun serverer te og det som i Syria kalles «harissa», en søt kake de er vant til hjemmefra.

– Men vi har også fått prøve mange norske tradisjoner, sier Amal.

En yngre bror rekker opp hånda. Han snakker lavt, men fort og enga­sjert om turer til Holmenkollen, om da de prøvde skøyter i Spikersuppa og da hele familien dro til Nationaltheatret. De har til å med spist litt fårikal, men akkurat dét var ingen suksess.

Harissa er en søt kake familien er vant til fra Syria.

Dro akkurat i riktig øyeblikk

Familien har kun noen få bilder som minner dem om deres gamle hjem rett sør for Damaskus i Syria. Men Amal vil gjerne vise hjemmet deres.

Hun har en video på telefonen. Amal viser kjøkkenet, badet og soverommene. Bare at kjøkkenet er dekket av støvet etter bombene. Møblene er ødelagt og det ligger ting overalt som ble kastet rundt i bygget etter at bomben falt. Det er hull i vegger og hull i tak.

For bare få år siden var dette deres hjem. Det var plassen der Abdalsalam og Nissreen giftet seg. Der de fikk sine barn. Der de lærte å snakke, tok sine første skritt og der familien satt sammen alle kveldene rundt spise­bordet.

– Å se alt ødelagt, det gjør vondt, sier Abu. Han priser seg lykkelig for at de valgte å dra akkurat den morgenen. For litt senere den dagen, kun noen timer etter de hadde flyktet ble hjemmet deres bombet.

Men hva hadde skjedd om de ikke hadde flyktet den morgenen? Det tør ingen tenke på.

Vil du lese hele BoBra-magasinet?

Klikk her for komme til nettutgaven.