Skip to main content

6 kjappe om fiskeri og havbruk: – Vi trenger en helhetlig tilnærming til energibruk

Nyhet   •   nov 23, 2016 11:49 CET

Er klimafokuset først på plass, blir det lettere for oppdrettsselskapene å tenke energieffektivitet. Det hevder Lena Iren Bullgård, rådgiver i Apoint. Hun mener næringen gjør lurt i å se på hele prosesser heller enn på enkelttiltak.

Sjømat er en av Norges viktigste eksportnæringer, men står samtidig for store klimagassutslipp. I denne intervjuserien stiller Enova seks kjappe spørsmål til ulike aktører innen fiskeri og havbruk om hvordan næringen kan redusere energibruken og kutte klimagassutslipp på veien mot lavutslippssamfunnet. I dag snakker vi med rådgiver Lena Iren Bullgård i Apoint, et rådgivingsselskap som blant annet hjelper oppdrettsselskaper å forbedre energieffektiviteten i alle ledd av produksjonsprosessen.

Hvorfor er det viktig at havbruksnæringen er opptatt av energibruk?

Havbruksnæringen er en svært innovativ bransje med et stort samfunnsansvar. Når markedet og samfunnet legger mer vekt på klima og miljø, må enkeltaktørene kaste seg på den «grønne bølgen» for å beholde egen konkurransekraft. Vi er ikke helt der vi skal være enda, men jeg opplever at man allerede i dag må ha en grønn profil for å være konkurransedyktig innad i næringen. Dette gjelder også de som leverer tjenester til oppdrettsnæringen. For å vinne disse jobbene må man være litt grønn.

Hva er det viktigste havbruksnæringen kan gjøre for å redusere energibruken?

Det viktigste næringen kan gjøre er å ha et bevisst forhold til eget energibruk, og ha vilje til å finne nye løsninger og gjøre energikloke valg i alle ledd av produksjonsprosessen. Hvis klimafokuset først er på plass, blir det mye lettere å tenke energieffektivitet i alle anskaffelser og prosesser.

Hvordan bidrar dere i Apoint til energi- og klimatiltak i næringen?

Vi har arbeidet mye med å innføre energiledelse hos selskaper i havbruksnæringen. Energiledelse går ut på å kontinuerlig forbedre energieffektivitet og atferd i en bedrift. Særlig arbeider vi for at energiperspektivet er med i alle anskaffelsesprosesser. Vi ser at bevisstgjøring på energiutnyttelse har svært positive effekter.

Vi har også arbeidet mye med utrulling av landstrøm til oppdrettsflåter. Kraft fra land med fornybar opprinnelsesgaranti er en mye bedre løsning for den daglige driften enn dieselaggregater, som er utbredt i dag.

I forlengelsen av dette arbeidet bisto jeg også SalMar med søknaden til Enova om støtte til bygging av verdens første elektriske havbruksbåt. Potensialet er stort – dersom båten blir en suksess, har SalMar alene behov for minst 20 nye båter.

Hvilke energi- og klimatiltak har størst potensial for fiskeri- og havbruksnæringen?

Jeg tror det viktigste er at vi ser på hele prosesser samlet der vi tidligere har sett på enkelttiltak. I begynnelsen av en produksjonsprosess er et økt fokus på energikilder viktig. Mer spesifikt må vi erstatte fossile brennstoff med bærekraftige løsninger som elektrisitet, hydrogen, hybrid-løsninger og landstrøm til skip.

I den daglige driften må vi se tiltak som likespenning i lukkede kraftsystemer, gjenvinning av spillvarme, høyere virkningsgrad, mindre tomgang og faste turtall og intelligent styring. I det hele tatt må det bli slutt på «størst og sterkest». Effektivitet er viktigere, og at vi velger riktig energikvalitet til riktig formål.

Hva skal til for at næringen i større grad tar i bruk energi- og klimaløsninger?

De sterkeste markedskreftene må styres i riktig retning. Hvis ikke gulroten er tilstrekkelig, må myndighetene inn og regulere markedet med retningslinjer, restriksjoner og pålegg. Markedslederne har dessuten et klart et ansvar for å gå foran med gode eksempler.

Hvordan ser fiskeri- og havbruksnæringen ut i lavutslippssamfunnet i 2050?

I 2050 er jeg 65 år, og da har jeg sikkert spist algesnacks i mange år allerede. Vi produserer mat ved hjelp av marine komponenter lenger ned på næringskjede i havet. Vi utvinner gluten, proteiner, fettsyrer og karbohydrater fra tanglopper, sjøsnegler og sukkertare som vi så tilsetter maten vi spiser. Vi har oppdrett på helt andre arter enn i dag, og «den blå åkeren» er vår hovedkilde til mat.

Autonome, stillegående skip henter ut nøyaktig mengde biomasse etter utvalgte kriterier, uten bifangst og uten å forstyrre en eneste sjøfugl. Kanskje vi legger igjen yngel eller egg i bytte for det som ble tatt ut. Sol og vind, bølger og akkumulert kraft vil forhåpentligvis gi oss muligheten til å fortsette å være en energinasjon. 

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy