Fornybar skviser forurensende energi

Denne høsten ble historisk. For første (men garantert ikke siste) gang i historien har fornybar energi utkonkurrert og presset kjernekraft ut av markedet.

Det historiske øyeblikket fant sted i Sverige i oktober da det ble besluttet å stenge ned fire kjernekraftanlegg (blokker) innen 2020. Markedsprisene er for lave, den svenske kjernekraften er ikke lenger lønnsom.

En av de viktigste årsakene til de rekordlave energiprisene i Norden er at det produseres stadig mer fornybar energi. Prisbildet, som ser svakt ut i mange år fremover, utfordrer ikke bare lønnsomheten i dagens kjernekraftverk, men påvirker også aktører som planlegger å etablere mer kjernekraft. Det ser vi blant annet i diskusjonen rundt etableringen av enda en reaktor i Finland.

Kjernekraft er risikabelt. Det så vi blant annet i forbindelse med Fukushima-ulykken i Japan i 2011. At vi nå slipper fire kjernekraftanlegg i vårt nærmeste naboland vil mange oppleve positivt. Og at årsaken til nedbyggingen av kjernekraft er økt utbygging av fornybar energi, vil vel alle oppleve som positivt.

Midt i skiftet
For noen år siden var det utbredt skepsis til om vi ville klare å redusere forbruket av energi, og øke produksjonen fra fornybare energikilder som vann, vind, sol og varme. Nå står vi midt i det grønne skiftet, en omlegging til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Resultatene er målbare og gir grunn til optimisme: Verden trenger omtrent like mye energi som før, til tross for at verdens befolkning og den totale økonomien vokser. Og energimiksen blir stadig bedre. Vi bruker mindre forurensende energi og mer fornybar energi.

Dette er en vedvarende trend. Nylig bestemte Sverige seg for å øke andelen fornybar energi gjennom en økning i kvoteandelen i sertifikatsystemet. Store vindparker står klar til utbygging. På Fosen i Trøndelag er det planer om å bygge 1000 MW og på Markbygden i Sverige enorme 4000 MW. For sistnevnte prosjekt er prisene, inkludert subsidier, litt for lave til å sette i gang, men med litt drahjelp så starter utbyggingen.

Drahjelp fra Paris
Kanskje kommer drahjelpen fra klimatoppmøtet i Paris. Når alle land har lagt sine CO2-kutt på forhandlingsbordet vil det fortsatt være et betydelig gap til hva forskerne mener er nødvendige kutt. At toppmøtet blir enig om forpliktelser som vil tette gapet, er helt usannsynlig. Utslippskutt er ofte vanskelig å bli enige om. I stedet kan vi regne med at man fokuserer på hva som er mulig å få til. Og det er å bygge fornybart.

Mange industrialiserte land er allerede godt i gang. Kina bygger ut mer enn noen andre, USA inspireres av California, Japan vrir sin energimiks, Danmark har en målsetting om å være helt fornybar i fremtiden og Tyskland er bare halvveis i sitt "energiwende"-prosjekt, som innebærer en betydelig omlegging til fornybart.

Før sa vi ”Fremtiden er fornybar” med et håp i stemmen. Nå står vi midt i transformasjonen og har for alvor fått troen på at vi kan få det til. For nåtiden er allerede blitt ganske fornybar. Og fremtiden blir det enda mer.