Skip to main content

Flere velger bort barn med Downs syndrom

Nyhet   •   jan 21, 2016 11:32 CET

Nylige publiserte tall fra Medisinsk fødselsregister (2014) viser at det var 122 registrerte svangerskap med Downs syndrom i Norge. 74 av disse var levendefødte, mens 46 var nemndbehandlede senaborter. Flere gravide enn før bærer foster med Downs syndrom, men antall levendefødte barn er stabilt. Dermed er det flere som velger å ta abort enn tidligere.

Beregninger Medisinsk fødselsregister har gjort, viser at omtrent 90 prosent av foreldre velger å avbryte svangerskapet dersom de får vite at fosteret har Downs syndrom, eller Trisomi 21, som det heter på fagspråket.

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen, synes utviklingen er bekymringsfull.

– Med tanke på de nye tallene fra 2014 er det nærliggende å tro at de fleste barn som fødes med Downs syndrom i dag ikke har blitt oppdaget i graviditeten, sier Thoresen.

Fordobling av antall senaborter

Statistikken viser at kurven for antall levendefødte med Downs syndrom har vært relativ stabil fra år 2000 til 2014. Derimot har antall nemndbehandlede svangerskapsavbrudd i samme periode økt med over 50 prosentpoeng. (20 i år 2000, 46 i 2014).

Kvinner i dag gjennomfører oftere fosterdiagnostikk i form av tidlig ultralyd for å sjekke om barnet de bærer er friskt. Over halvparten av alle gravide tar en ekstra ultralyd, både ved private og offentlige klinikker. I byer er tallet større. Ved ultralyd i svangerskapsuke 11-13 kan man oppdage ulike avvik ved fosteret. Det kan avdekke Downs syndrom eller andre kromosomavvik.

Thoresen tror noe av årsaken til økningen av svangerskapsavbruddene kan ligge i at foreldre som bærer på et barn med Downs syndrom ikke får tilstrekkelig informasjon i møte med lege.

– Jeg er bekymret for at veiledningen til disse foreldrene kan bli ensidig, og at det fort blir fokus på komplikasjonene, og ikke mulighetene som disse barna har, sier hun.

Thoresen mener statistikken speiler både enkeltmenneskets og samfunnets holdninger, og mener det koker ned til et spørsmål om hvor perfekte barna våre skal være for å bli født.

– Det er naturlig at det er utfordrende å få et barn med funksjonsnedsettelse, livet blir annerledes, men det betyr ikke at livet ikke kan bli godt. Det finnes mange gode eksempler på at barn med Downs syndrom har god livskvalitet og så absolutt lever leveverdige liv. Det er trist om man skyggelegger disse sidene for foreldre som bærer på et slikt barn. Kanskje flere ville valgt å beholde barnet hvis informasjonen de fikk vare litt mer nyansert? spør hun.

Liv Kjersti S. Thoresen er bekymret over at stadig flere velger bort barn med Downs syndrom.            Liv Kjersti S. Thoresen er bekymret over at flere velger bort barn med Downs syndrom.

Risikosport?

Overlege ved Folkehelseinstituttet, Mette Tollånes, peker på at økningen av forekomsten av svangerskap med Downs syndrom kan forklares ved at kvinner stadig blir eldre når de får barn. Ifølge Tollånes er den mest sentrale biologiske risikofaktoren for Downs syndrom økt alder hos mor.

Medisinsk fødselsregister skriver at i 1967-2014 ble det registrert totalt 5,5 tilfeller av Downs syndrom per 10 000 svangerskap hos kvinner i alderen 20-24 år. Hos kvinner i aldersgruppen 40 år og eldre var antallet 129 per 10 000 svangerskap, det vil si mer enn 20 ganger økt risiko.

Thoresen påpeker at det er lett å misforstå hvor stor risiko det er å få barn som godt voksen når man bruker betegnelser som økt risiko. Økt risiko i forhold til hva?

– Risikoen med alder øker, men det er ikke risikosport å få barn når man er rundt 40 år. Er man for eksempel 38 år, er sjansen for å få et barn med Downs syndrom 1:250. Det vil si en sjanse på 0,4 prosent, sier hun.

Hva er Downs syndrom?

Downs syndrom er en medfødt tilstand der den vanligste årsaken er en ekstra kopi av kromosom nr. 21, slik at barnet er født med totalt 47 kromosomer i stedet for 46. Alle barn med Downs syndrom har forsinket intellektuell utvikling, men i svært varierende grad. Mange kan fullføre tilrettelagt skole og leve i stor grad selvstendig med tilrettelagt arbeid, mens andre trenger mye hjelp i hverdagen.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar