Skip to main content

Gravide uten jobb velger abort

Nyhet   •   feb 02, 2016 16:50 CET

– Jeg er overbevist om at høyere engangsstønad til gravide kan bidra til å redusere antall aborter, sier jordmor og generalsekretær Liv Kjersti S. Thoresen i Menneskeverd. En ny studie bekrefter at økonomi er en avgjørende faktor for kvinner og par som vurderer hvorvidt de skal beholde barnet de venter.

Økt engangsstønad til gravide har lenge vært en av Menneskeverds kampsaker. Samarbeidsavtalen som ligger til grunn for dagens regjering fastslo en økning av engangsstønad for gravide uten fast inntekt, men så langt har regjeringen kun økt beløpet med noen tusenlapper.

– Det er bare en symbolsk sum. Nå er det på høy tid å øke engangsstønaden, og vi er glad for at KrF går inn for en firedobling av engangsstønaden, noe som tilsvarer en økning fra 46.000 kroner til 180.000 kroner. Det kan bidra til at flere kvinner og par velger å føde fram sine barn, sier Liv Kjersti S. Thoresen.

Hun viser til en fersk studie fra professor og overlege Anne Eskild, som bekrefter at gravide kvinner uten lønnsarbeid har fire ganger større risiko for å ta abort enn kvinner med lønnet arbeid. Studien ble nylig publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. Det er første gang en slik studie er gjennomført i Norge. Forskerne har tatt utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå, Medisinsk fødselsregister og Abortregisteret.

Anne Eskild tar i en kronikk i søndagens VG et oppgjør med myten om at det er enkelt å planlegge svangerskap, og mener at regelen knyttet til utbetaling av foreldrepenger kan være en årsak til at de aller fleste kvinner er i lønnet arbeid når de får barn.

– Det er bare kvinner i lønnet arbeid som har rett til foreldrepenger ved en fødsel. De som får barn uten samtidig å ha lønnsarbeid, taper en årsinntekt. Hvem har råd til det? Derfor venter de fleste kvinner i Norge med å få barn til de har lønnet arbeid, skriver hun blant annet i kronikken.

– Gravide kvinner uten lønnsarbeid, har fire ganger høyere sannsynlighet for å ta abort sammenliknet med kvinner med lønnsarbeid. Prevensjon forhindrer ikke alltid svangerskap. Nesten førti prosent av abortsøkende kvinner under 25 år brukte prevensjon da de ble gravid. Et ikke planlagt svangerskap, er ikke det samme som et uønsket svangerskap. Det er sannsynlig at rett til foreldrepenger har betydning for om et ikke planlagt svangerskap kan fortsette. Staten forskjellsbehandler kvinner. De som har mest fra før, får også mest når de får barn. Det er med på å forsterke forskjellen mellom familier, og bidrar til at noen barn ikke blir født. Det er det denne studien viser, hevder Eskild.

Liv Kjersti S. Thoresen peker på at Eskilds studie er en viktig bekreftelse på at økonomi er en avgjørende faktor for kvinner og par som vurderer hvorvidt de skal beholde barnet de venter.

– Det vi investerer i støtte til unge kvinner og par som velger å føde fram sine barn, blir et gode for samfunnet på lang sikt. Høyere engangsstønad sammen med bedre studenthelsetjenester og økt status til morsrollen, kan bidra til å snu en trend som tilsier at du bør vente med barn inntil «alt er på plass». Vi må gjøre alt vi kan for å få ned aborttallene, og økning i engangsstønaden er et viktig virkemiddel som bør være politisk mulig, mener Liv Kjersti S. Thoresen.

– Studien fra professor Anne Eskild bekrefter at økonomi spiller en avgjørende rolle når kvinner og par vurderer abort, sier Liv Kjersti S. Thoresen i Menneskeverd.

– Studien fra professor Anne Eskild bekrefter at økonomi spiller en avgjørende rolle når kvinner og par vurderer abort, sier Liv Kjersti S. Thoresen i Menneskeverd.

Fakta:

  • I perioden 2007 til 2010 ble 312.733 kvinner i Norge gravide.
  • 788 av de gravide kvinnene fødte barn. Av disse var 15,8 prosent uten lønnet arbeid.
  • 734 av de gravide kvinnene søkte om abort. Av disse var 46,4 prosent uten lønnet arbeid.
  • Litt over halvparten av de som søkte abort hadde barn fra før.
  • Gjennomsnittsalderen for kvinner som fødte var 29,8 år og for de som søkte om abort 27,5 år.
  • De fleste som søkte abort var i 20-års-alderen.
Under 20 år: 7809
20-24 år: 16.998
25-29 år: 13.332
30-34 år: 10.429
35-39 år: 8259
Over 40 år: 3918

(Fakta fra studien av graviditeter og aborter i Norge, 2007 til 2010. Av Anne Eskild, Ida Erdal Herdlevær, Ellen Marie Strøm-Roum, Lars Monkerud og Jostein Grytten, publisert online i Acta Obstetricia et Gynecologia Scandinavica siste helgen i januar 2016
.)


Dagens regler

Kvinner som har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før fødselen, kan få inntil en halv million kroner (6G) i foreldrepenger fordelt på 49 eller 59 uker. Beløpet er avhengig av inntekten før fødselen. Noen har avtaler med arbeidsgiver om full lønnskompensasjon slik at de kan få mer enn 6G.

Se også: Andre støtteordninger for gravide

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar