​Bedre luftkvalitet i Europa har ført til færre dødsfall det siste tiåret

Bedre luftkvalitet har ført til en betydelig nedgang i antallet for tidlige dødsfall i løpet av det siste tiåret i Europa. Imidlertid viser Det europeiske miljøbyråets (EEA) siste offisielle data at nesten alle europeere fortsatt utsettes for luftforurensning. Det fører til om lag 400 000 for tidlige dødsfall over hele kontinentet.

Den tiende utgaven av EEA-rapporten «Air Quality in Europe - 2020» er basert på de siste offisielle luftkvalitetsdataene fra mer enn 4000 målestasjoner over hele Europa i 2018.

Fire land overholdt WHOs retningslinjer for PM_2,5

Analysene viser at de seks medlemsstatene Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Italia, Polen og Romania overskred EUs grenseverdi for fint svevestøv (PM_2,5) i 2018. Bare fire europeiske land – Estland, Finland, Island og Irland – målte konsentrasjoner av fine partikler under de strengere retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Norge hadde også relativt lave PM_2,5-konsentrasjoner i 2018, selv om to veitrafikk-målestasjoner målte konsentrasjoner noe over WHO-retningslinjene.

I EEA-rapporten bemerkes det at det fortsatt er et gap mellom EUs grenseverdier for luftkvalitet og retningslinjene til Verdens helseorganisasjon. EU-kommisjonen vil adressere dette med en revisjon av EU-standardene under Zero Pollution Action Plan.

417 000 for tidlige dødsfall i Europa

Ifølge EEAs analyser sto eksponering for PM_2,5 for om lag 417 000 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2018. Cirka 379 000 av disse dødsfallene skjedde i EØS-landene, der 54 000 og 19 000 dødsfall ble tilskrevet henholdsvis nitrogendioksid (NO₂) og bakkenært ozon (O₃). (De tre figurene er separate estimater, og for å unngå dobbelt telling bør tallene ikke legges sammen.)

– De største negative helseeffektene ser vi i sentral- og østeuropeiske land. Det er også her vi finner de høyeste konsentrasjonene av luftforurensning. På den andre enden av skalaen ligger Island, Norge, Sverige, Irland og Finland, sier forskningsdirektør og en av hovedforfatterne av rapporten, Cristina Guerreiro fra NILU - Norsk institutt for luftforskning.

For Norge ble det estimert at 1400 for tidlige dødsfall skyldtes PM_2,5-forurensning i 2018. NO₂ og bakkenært ozon forårsaket henholdsvis 40 og 90 for tidlige dødsfall.

– Hvis vi sammenligner med tallene fra 2009, ser vi at antallet for tidlige dødsfall på grunn av NO2 har sunket betraktelig, fra 390 til 40. Dette skyldes i hovedsak en betydelig utslippsreduksjon fra veitransport. Introduksjonen av elektriske kjøretøyer har også bidratt, sier Guerreiro.

Antallet for tidlige dødsfall på grunn av PM_2.5 gikk ned fra 1700 til 1400 i løpet av dette tiåret, men for bakkenært ozon steg tallet fra 60 til 90.

– Høyere temperaturer fører til at det dannes mer ozon i atmosfæren. Dermed fører et varmere klima til høyere ozonkonsentrasjoner, med tilhørende helseeffekter. De siste vårmånedene og sommeren 2018 var mye varmere enn normalt i de nordiske landene, noe som førte til høyere ozonnivåer, forklarer forsker og medforfatter Joana Soares fra NILUs avdeling for miljøeffekter og bærekraft.

Bedre luftkvalitet er en helseinvestering

EU-regelverk, nasjonal og lokal politikk samt utslippskutt i viktige sektorer har forbedret luftkvaliteten i hele Europa, viser rapporten fra EEA. Siden 2000 har utslipp av viktige luftforurensende stoffer, inkludert nitrogenoksider (NO_x) fra transport, gått betydelig ned. Dette til tross for økende mobilitetsetterspørsel og tilhørende økning i sektorens klimagassutslipp. Forurensende utslipp fra energiforsyning har også blitt kraftig redusert, mens reduksjon av utslipp fra bygninger og jordbruk har gått sakte.

Takket være bedre luftkvalitet unngikk rundt 60 000 færre mennesker å dø for tidlig på grunn av PM_2,5-forurensning i 2018, sammenlignet med 2009. For nitrogendioksid er reduksjonen enda større, der har for tidlige dødsfall falt med om lag 54% det siste tiåret. En av nøkkelfaktorene for disse forbedringene er den fortsatte implementeringen av miljø- og klimapolitikk over hele Europa.

– EEAs data viser at investering i bedre luftkvalitet er en investering i bedre helse og produktivitet for alle europeere. Politikk og handlinger som er i samsvar med Europas nullforurensningsambisjon, fører til lengre og sunnere liv og mer motstandsdyktige samfunn, uttaler Hans Bruyninckx, administrerende direktør i Det europeiske miljøbyrået.

EU-kommisjonen har nylig publisert et veikart for «the EU Action Plan Towards a Zero Pollution Ambition», som del av European Green Deal.

Faktaboks: Slik beregner EEA sine estimater av helseeffekten av dårlig luftkvalitet

EEA-orienteringen “EEA’s health risk assessments of air pollution” gir en oversikt over hvordan EEA beregner sine estimater av helseeffekten av dårlig luftkvalitet.

De helsemessige virkningene av eksponering for luftforurensning er mange – alt fra lungebetennelse til for tidlig død. Verdens helseorganisasjon evaluerer det stadig økende vitenskapelige beviset som knytter luftforurensning til forskjellige helseeffekter, i den hensikt å foreslå nye retningslinjer.

I EEAs helserisikovurdering er dødelighet valgt som det kvantifiserbare helsemessige utfallet, fordi det er det forskerne har det mest robuste vitenskapelige beviset for. Dødelighet som følge av langvarig eksponering for luftforurensning estimeres ved hjelp av to forskjellige beregninger: "for tidlige dødsfall" og "tapte leveår". Disse estimatene gir et mål på den generelle effekten av luftforurensning på en gitt befolkning. Tallene kan dermed ikke brukes til å beskrive spesifikke individer som bor på en bestemt geografisk beliggenhet.

Helseeffektene er estimert separat for de tre forurensningstypene (PM_2,5, NO₂ og O₃). Disse tallene kan ikke legges sammen for å bestemme totale helseeffekter, da dette kan føre til dobbelt telling av mennesker som blir utsatt for høye nivåer av mer enn ett forurensende stoff.