Skip to main content

Miljøfartsgrensen – sunn og samfunnsnyttig

Pressemelding   •   mar 23, 2020 11:33 CET

Miljøfartsgrensen gjelder for tiden i Oslo, her vist ved trafikkskilt langs E6 ved Manglerud.

Du skal hjem fra jobb, du sitter alene i bilen på Ring 3, og du må kjøre i 60 km/t. På grunn av miljøet. Seriøst, har det noe for seg? Ja, faktisk.

Miljøfartsgrensen bidrar til lavere svevestøvforurensning, og om vi klarer å lette på gassen vil tusenvis av Oslofolk utsettes for mindre skadelig svevestøv i løpet av et år. Det kan spare samfunnet for rundt 9 millioner kroner i året.

Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning og Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Statens Vegvesen gjennomført en studie der de vurderer effekten av miljøfartsgrensen i Oslo.

Studien viser at miljøfartsgrense fører til mer reisetid for den enkelte. Dette omregnes til et økonomisk tap. Samtidig gir miljøfartsgrensene fordeler i form av mindre forurensning, mindre støy og færre trafikkulykker.  Dette regnes om til samfunnsnytte.  Når samfunnsnytten settes opp mot det økonomiske tapet, viser studien at den forventede nytten kan utgjøre så mye som ni millioner kroner mer enn ulempene.

Bruker scenarier for å se forskjellen
Forskerne har altså sett på hvilken betydning miljøfartsgrensen har for mengden svevestøvforurensning. I tillegg har de sett på hvilken innvirkning tiltaket har på helse, klima, drivstofforbruk, tidstap og trafikkulykker.

Seniorforsker Susana Lopez-Aparicio har ledet arbeidet med studien, og forklarer at de har utført beregninger for tre ulike scenarioer for å vurdere effekten av miljøfartsgrenser:

Scenario 1: Observert kjørehastighet i 2013, på et tidspunkt der det ikke var miljøfartsgrense
Scenario 2: Observert kjørehastighet med miljøfartsgrense, dvs. hvor fort bilførerne faktisk kjører
Scenario 3: En tenkt situasjon der alle bilførerne følger skiltingen og kjører i 60 km/t

– Kjørehastighet er altså det som varierer fra scenario til scenario, forklarer Lopez-Aparicio. – Ellers har vi benyttet samme meteorologiske forhold, tilsvarende vinteren 2013, i alle beregninger. Dermed unngår vi at ulik temperatur, nedbør og vind skal ha noe å si for resultatet. Vi har også valgt å gå ut fra en kjøretøysammensetning basert på 2017 for at utslippsdataene skal være så «tidsriktige» som mulig, siden mye har jo skjedd på den fronten de siste 5 årene.

Har miljøfartsgrensa noen positiv effekt?
Ja.

Særlig for det grovere svevestøvet, som i all hovedsak skriver seg fra veislitasje og oppvirvling av veistøv i og rundt veibanen. For scenario 2, der miljøfartsgrensa gjelder og kjørehastigheten er reell (ofte høyere enn skiltet hastighet), ser forskerne en utslippsreduksjon av grovt svevestøv på 5%, og av fint svevestøv på 2%.

I scenario 3, som tilsier at alle overholder miljøfartsgrensa og kjører i ca 60 km/t, viser forskernes beregninger at utslippene av det grove svevestøvet ville blitt redusert med hele 12%, mens fint svevestøv i lufta ville gått ned med 6%.

I Norge bruker vi vinterdekk med og uten pigger. Disse dekkene, og da særlig piggdekk, sliter mer på asfalten enn sommerdekk, og dermed slites mer støv og partikler løs fra underlaget i vinterdekksesongen. Veistøvet blir liggende i og langs veibanen, og så lenge vi har is og snø holder det seg der. Men så fort snøen forsvinner og veibanen tørker vil alt dette oppsamlede materialet bli virvlet opp i lufta av forbipasserende biler.

– Når hastigheten går ned, virvles ikke like mye støvpartikler opp, og de fyker ikke like langt. Ergo er risikoen for at folk skal puste dem inn langt mindre, forklarer Lopez-Aparicio.

Mindre støv, mindre støy
Verdens helseorganisasjon (WHO) er tydelig på at å puste inn svevestøv, både grovt og fint, er svært skadelig for helsa. Både korttids- og langtidseksponering for svevestøv forbindes med økt risiko for hjertekar- og luftveislidelser. Risikoen for dødelighet og sykelighet er også høyere ved langvarig eksponering. WHOs anbefaling for årsmiddel er 20 mikrogram per kubikkmeter luft (µ/m3) for det grovere svevestøvet, men vi bør så langt mulig unngå å puste inn svevestøv over tid.

– Miljøfartsgrensa slik den fungerer i dag gjør at rundt 2000 færre mennesker i Oslo puster inn svevestøv i mengder som er over WHOs anbefaling, sier forsker Henrik Grythe.

Dersom absolutt alle overholdt miljøfartsgrensen gjennom hele sesongen, som i scenario 3, ville antallet vært 7000-8000. 

Grythe kan også fortelle at de har sett på hva det å kjøre i overensstemmelse med miljøfartsgrensen vil bety for andre faktorer.

– Nesten 64 000 mennesker i Oslo bor i områder med forholdsvis mye støy fra trafikk. Når miljøfartsgrensen gjelder, dempes støyen med mer enn 0,5 decibel – og i idealsituasjonen vil støyen reduseres med mer enn 1,1 decibel. Det høres kanskje ikke mye ut, men i realiteten tilsvarer dette at trafikkstøyen dempes med henholdsvis 20 og 40 prosent. For å oppnå en tilsvarende reduksjon uten miljøfartsgrense måtte mengden passerende biler blitt redusert med 20-40%, forteller han.

– Konklusjonen er at folk bør ta miljøfartsgrensen på alvor. Det er best for både helsa og samfunnet, avslutter han. 

Faktaboks: Dette forurenser Oslo-lufta

Ett av de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer er nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOx). Dette er reaktive gasser som dannes ved forbrenning, og eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.

En annen viktig forurensningstype er svevestøv, som deles inn etter størrelse. PM2,5 er partikler mindre enn 2,5 mikrometer, og lokale kilder er vedfyring om vinteren og eksos. PM10 er partikler mindre enn 10 mikrometer, med veistøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt oppvirvling av dette støvet som hovedkilder.

NILU – Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.

NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.