Oslos tilskuddsordning til vedovner vurderes avsluttet – brant vi opp gevinsten?

Klimaetaten i Oslo kommune har siden 1998 gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning evaluerte i 2019 effekten av ordningen på oppdrag fra Oslo kommune, og deres beregninger viser ingen signifikant gevinst. Dermed anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen.

– Funnene i rapporten har gått inn i Klimaetatens evaluering av tilskuddsordningen, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune. – Klimaetaten har sendt en anbefaling til Byrådsavdeling for miljø og samferdsel om å avvikle ordningen, med bakgrunn i funnene i rapporten fra NILU.

Svært små marginer
I arbeidet med rapporten har NILU-forskerne Susana Lopez-Aparicio og Henrik Grythe støttet seg på offisielle norske utslippsfaktorer, dvs. en fastlagt måte å beregne svevestøvutslipp på. Ved å legge disse utslippsfaktorene til grunn utgjør forskjellene i utslipp fra en kilo tørr ved i en gammel og en ny ovn mellom 16,5 og 11,6 gram fint svevestøv (PM2,5) – utslippene redusereres altså med ca 25% per kilo ved.

Når forskerne videre legger til grunn de offisielle utslippstallene Norge rapporterer videre til EU, og sier at 8% av ovnene nå slipper ut 25% mindre fint svevestøv enn resten, er vi nede på en potensiell utslippsreduksjon i Oslo kommune på ca 2% i 2017 av det totale 2005-utslippet, dersom alt annet er konstant.

Ordning kun for ildsteder
Tilskuddsordningen ble opprettet i 1998, og støtten var i 2019 på 6000 kroner til beboere innenfor Ring 3, og 1500 kroner utenfor. Siden ordningen ble opprettet i 1998 og fram til i dag er det utbetalt totalt 38 980 635 kroner til utskifting av vedovner gjennom Klima- og energifondet.

Hensikten var å fremskynde utskiftningen av gamle vedovner med nye vedovner, som isolert sett har lavere utslipp av forurensende stoffer og dessuten er mer effektive. Dette skulle  redusere utslipp av svevestøv og bedre luftkvaliteten.

Per i dag får du kun tilskudd til å bytte ut et ikke-rentbrennende ildsted med et rentbrennende nytt ildsted. På spørsmål om Klimaetaten har vurdert å også gi tilskudd til å bytte til utslippsfrie oppvarmingsløsninger svarer direktør Heidi Sørensen at Oslo kommune har tilskuddsordninger til klimavennlige oppvarmingsmetoder som til bl.a. væske/vann og luft/vann varmepumpe. Tidligere har de også gitt tilskudd til installering av solceller og luft/luft varmepumper, men disse ordningene ble avviklet fordi at markedet for luft/luft varmepumper ikke trengte økonomisk stimulans og fordi Enova har gode støtteordninger for installeringer av solceller.   

Vinninga går opp i spinninga
De to NILU-forskerne har sammenliknet utslippsfaktorer for det fine svevestøvet (PM2,5) samt vedforbruket i Oslo med en rekke andre norske byer og kommuner.

De årlige utslippsreduksjonene for PM2,5 er på opp mot 5% per år, og forskerne fant ingen systematisk forskjell mellom de kommunene som har støtteordninger for utskifting av gamle vedovner, og de som ikke har det. Av kommunene som ble undersøkt hadde Oslo kommune den laveste årlige utslippsreduksjonen per år siden 2005, på i snitt 1,7% per år.

Stolpene viser reduksjon i svevestøvutslipp for perioden 2005-2018. Stolpene viser årlig gjennomsnittlig reduksjon i totale utslipp fra svevestøv fra vedfyring.  De grå stolpene viser kommuner uten tilskuddsordning for vedovner, de grønne kommuner med tilskuddsordning. Kilde: NILU

Også for vedforbruk hadde Oslo den laveste nedgangen, 1,0% pr. år i forhold til 2005. I de andre kommunene har vedforbruket gått ned med inntil 4,3%. Tilskuddsordningen har altså ikke medført noen vesentlig forskjell i hvor mye ved som forbrukes i Oslo.

Prosjektleder Susana Lopez-Aparicio understreker at både vinterforhold og befolkningsvekst kan virke inn på om vi fyrer og hvor mye ved vi bruker. Men selv justert for befolkningsvekst og temperaturvariasjoner er vedforbruket i Oslo kun redusert med 2,8% per år, noe som er lavere enn i kommunene de har sammenliknet med.

– Den nye teknologien gir deg i praksis mer varme fra mindre ved, sier Lopez-Aparicio. – Dermed  burde utskiftingen til nye ovner også føre til at vedforbruket går ned. De offisielle tallene viser at det gjør det – men i langt mindre grad enn forventet. Årsaken til det tror vi er at mange av de som har benyttet seg av ordningen bytter ut en gammel ovn som de ikke bruker, eller bruker lite, med en ny ovn som brukes vesentlig mer. 

Teknologiske framskritt kan bety lavere utslipp
– Nye vedovner er i denne sammenhengen alle ovner produsert etter 1998, forklarer Lopez-Aparicio, – men vedfyringsteknologien har jo forbedret seg gradvis siden den gang.

I 2016 kom Økodesignforordningen, som blant annet stiller krav til at en vedovn ikke skal slippe ut mer en 5,5 gram partikler per kilo ved. Dette er vesentlig lavere enn det offisielle utslipp skulle tilsi. I tillegg oppgir produsenter nå utslipp helt ned mot 2,2 gram partikler per kilo ved for de mest rentbrennende ovnene sine. Derfor har NILU-forskerne også sett på effekten av en gradvis forbedring av utslippsfaktorene fra 1998 ned mot disse verdiene i dag.

Samtidig understreker de at det er usikkert om ovnene vil oppnå like lave utslipp ved reell bruk, som det de gjør ved laboratorie-testing.

– Dersom vi inkluderer ovner som er antatt byttet ut også utenfor ordningen ser vi en reduksjon av PM2,5-utslippene fra vedfyring på hhv. 29% og 46% i forhold til referansesituasjonen med offisielle utslippsfaktorer, sier Henrik Grythe. – Det er også en vesentlig større nedgang enn de 18% vi fikk ved å bytte ut absolutt alle vedovner i Oslo til nye vedovner når vi tar utgangspunkt i offisielle utslippsfaktorer. Men foreløpig ser vi ingen tegn til  at utslippene har blitt redusert mer enn det de offisielle utslippsfaktorene tilsier.

Mye er gjort – hva skjer videre?
NILU-forskerne har forsøkt å finne ut hvor mye innføringen av stadig mer moderne vedovner fra 1998 til 2017 betyr i «svevestøvregnskapet». Konklusjonen deres er at ny vedovnteknologi absolutt kan bidra til bedre luftkvalitet, men det er foreløpig ikke så enkelt å se.

– Det er bare Sofienbergparken målestasjon i Oslo som måler det vi kaller «bybakgrunn», sier Grythe. – Det vil si den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder i en by, inkludert fint svevestøv fra vedfyring.  Hvis vi bare skulle basert oss på målingene fra Sofienbergparken kan vi ikke se at tiltaket hatt noen målbar effekt så langt.

Samtidig understreker de to at Oslo kommune har gjort mye for å redusere svevestøvforurensningen i byen. Konsentrasjonen av PM2,5 i lufta har vært på vei ned en god stund, og det skyldes blant annet kommunale tiltak som favoriserer elbiler og generelt minsker trafikk. I tillegg har introduksjonen av partikkelfiltere på dieselbiler (Euro VI/6) ført til langt lavere utslipp av fint svevestøv fra forbrenningsmotorer.

Hva en eventuell avvikling av støtteordningen vil bety videre for luftkvaliteten i Oslo, gjenstår å se. 

Rapporten «Vurdering av rentbrennende vedovners betydning for partikkelutslipp i Oslo kommune. Effekt på svevestøvnivåer» (NILU 16/2019) kan lastes ned herfra: https://nilu.brage.unit.no/nilu-xmlui/handle/11250/2634387

Faktaboks 1: Vedovner i Oslo
Ifølge Brannvesenet i Oslos register er det totalt 136 000 ildsteder innenfor byens grenser. Siden 1998 har 11 000 eldre vedovner blitt erstattet med mer rentbrennende ovner, med bidrag fra kommunens klima- og energifond.

Disse 11 000 ovnene utgjør kun 8% av ildstedene. I tillegg viser tall fra Statistisk sentralbyrå at Oslos befolkning hadde et estimert vedforbruk på ca 32 000 tonn i 2017.

Faktaboks 2: Hva slipper vi ut av pipa?
Luftforurensning fra vedfyring er hovedsakelig fint svevestøv (PM2,5), men også grovere svevestøv (PM10), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-er) og karbonmonoksid (CO).

Vedfyring bidrar med 75% av de totale utslippene av fint svevestøv (PM2,5) og over 50% av PM2,5-konsentrasjonen i lufta i norske byer om vinteren.