Forventer kraftig inntektsnedgang for bonden

Den norske bonden forvente en inntektsnedgang på 14 500 kroner fra 2016 til 2018. Det viser ferske tall fra Budsjettnemda for jordbruket. – Alvorlig for framtida til norsk matproduksjon og et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, mener Bondelaget.

Tallene fra Budsjettnemda for jordbruket viser inntektsutviklingen i næringa som skal legges til grunn for hvert års jordbruksoppgjør. (Lenke til Budsjettnemda, for inntektstall se utredning Totalkalkylen, tabell 1.3 Resultater etter normaliserte regnskaper)

Den ferske prognosen fra Budsjettnemda viser at bonden kan forvente en samlet inntektsnedgang på 14 500 kr per årsverk fra 2016 til 2018. Slår prognosen til vil inntektsgapet mellom jordbruket og resten av samfunnet øke med over 40 000 kr per årsverk i samme periode.

- Prognosene er svært alvorlige. Inntektene til bonden går ned, mens resten av samfunnet drar fra. Det gir et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

- Framtida til norsk landbruk avhenger av at unge bønder tørr å satse på trygg og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Det lykkes vi ikke med dersom inntektene til bonden sakker akterut.

Den forventa inntektsnedgangen for bonden skyldes særlig en stor kostnadsøkning for drivstoff, mineralgjødsel og kraftfôr, ingen volumvekst i norsk matproduksjonen, og tilnærmet ingen prisvekst i markedet som bonden har fått utbytte av.

Fortsatt lavt inntektsnivå for de minste melkebrukene

Gjennom et representativt utvalg av gårdsbruk i Norge viser Budsjettnemda for jordbruket hvordan inntektsutviklingen fra 2016 til 2018 varierer mellom produksjoner, landsdeler og bruksstørrelse.

- Inntektsnivået for de minste melkebrukene er fortsatt langt lavere enn for større melkebruk. Men det er positivt at prognosene viser at en svak inntektsvekst for denne gruppen, sier Bartnes.

Innenfor melkeproduksjonen ser vi at de mellomstore og store gårdsbrukene i alle landsdeler må forvente inntektsnedgang fra 2016 til 2018, legger Bartnes til.

Kraftig nedgang for svin og fjørfe - lavt inntektsnivå for kornbonden

Referansebrukene for fjørfe og for svinehold kombinert med kornproduksjon viser en svært negativ forventet inntektsutvikling, med nedgang på over 150 000 kr per årsverk fra 2016 til 2018.

- Dette skyldes i hovedsak at gårdbrukere som produserer svin og kylling rammes særlig hardt av høyere kostnader grunnet økt kraftfôrpris, sier Bartnes.

Tallgrunnlaget fra Budsjettnemda viser også et gjennomgående lavt inntektsnivå for kornbonden.

- Det lave inntektsnivået for kornbonden bidrar til at kornarealet i Norge er på vei ned. Dette er alvorlig for norsk selvforsyning og blir et av flere viktige tema i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.

For mer informasjon, kontakt

Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef i Bondelaget: 975 99 866

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag: 900 84 576

Bakgrunn

• Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) utarbeider årlig grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene. Nemda har som hovedoppgave å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av jordbrukets økonomiske stilling, først og fremst til bruk under de årlige jordbruksoppgjørene.
  
• BJF legger fram Totalkalkylen som er et totalregnskap- og budsjett for jordbruket i Norge. I tillegg legger de fram en oversikt over utviklingen for utvalgte referansebruk, som består av regnskapsresultater for et utvalg av bruk i ulike områder, driftsform og størrelse i Norge.
• Jordbruksforhandlingene mellom jordbrukets faglag (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) og staten starter med overlevering av jordbrukets krav 26. april. Forhandlingene skal være ferdige innen 17. mai.