Skip to main content

- Forverrer ulvesituasjonen

Pressemelding   •   mai 20, 2016 10:11 CEST

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

- Dette løser ikke de store problemene med dagens ulvepolitikk. Ved å gi ulven fortsatt prioritet har politikerne i praksis sagt nei til sauenæring i disse områdene. Inne i ulvesonen er folks tillit til rovdyrpolitikken lav og konfliktnivået eskalerer. Jeg kan ikke se at dette vil endre på det, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Torsdag ettermiddag ble det kjent at stortingsflertallet er enig om et forlik i ulvepolitikken. Det årlige bestandsmålet for ulv vil være på 4-6 årlige ynglinger, mot dagens tre ynglinger. Tre av disse skal være helnorske, mens ynglinger i grenseflokker skal telle halvparten av de helnorske ynglingene. Erfaringer tilsier at forvaltningen vil praktisere det høyeste tallet i et bestandsintervall som et minimumsmål.

- Økningen av bestandsmålet vil forverre situasjonen. Forliket legger opp til at vi skal ha rundt 60 ulv i Norge hvert år, i tillegg til streifdyr fra Sverige. Når vi vet at en ulv kan ta opp mot 40 sauer i løpet av ei natt, er skadepotensialet stort. Inne i ulvesona har bøndene langt på vei måttet gi opp å bruke utmarksbeitene, men også utenfor sona tar ulven mange dyr hver sommer, sier Bartnes.


Krever tøffere forvaltning

I forliket foreslår partiene FrP, Høyre, KrF og Ap å redusere størrelsen på dagens ulvesone noe.
- I teorien vil det kunne lette trykket for dem som driver i randsonene, men samtidig vil ulvepresset og konfliktene inne i den nye sona tenkes å øke som følge av at samme antall dyr skal fredes på et mindre område. Dersom situasjonen skal bli bedre for sauebøndene i randsona krever det at forvaltningen blir tøffere, sier Lars Petter Bartnes.

Stortingsflertallet ber også regjeringen utrede flere sider ved dagens ulvepolitikk. Blant annet skal de se nærmere på hvordan tap av næringsinntekter inne i ulvesona kan kompenseres i framtida.

- Innføringa av rovdyrsoner har tvunget mange sauebønder til å gi opp næringa si som følge av store og vedvarende tap til rovdyr. Dette har de fleste ikke fått noen erstatning for. Dette forliket vil forverre situasjonen for mange. Tapet av næringsinntekter som følge av rovdyrpolitikken må erstattes fullt ut, sier Bartnes.


Må bli reell høring og behandling i Stortinget

Mandag skal næringskomiteen på Stortinget ha høring på regjeringas forslag til ulvemelding.

- Utgangspunktet for høringen er at politikerne skal få kunnskap om hvilke konsekvenser dette vil få for blant annet beitenæringene. Vi forutsetter at dette forliket ikke gjør høringen til en skinnprosess. Det er også viktig at det sendes over ei sak til ei åpen demokratisk behandling i Stortinget. Denne saken har stor innvirkning på mange menneskers næringsgrunnlag og hverdag, og må behandles deretter, avslutter leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Kontaktperson:

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes: 900 84 576

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy