​​​Narasinfri kyllingproduksjon

Norges Bondelag har over lengre tid tatt til orde for en narasinfri kyllingproduksjon. Vi synes derfor det er gledelig at Nortura nå også går ut med klare ambisjoner om å produsere kylling uten narasin.

- Norges Bondelag har en klar ambisjon om å utvikle en kyllingproduksjon fri for narasin. Det er gledelig at Nortura deler denne ambisjonen med oss, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Norske myndigheter har godkjent bruk av narasin og andre koksidiostatika til fjørfe som et fôrtilsetningsstoff for å forebygge parasittinfeksjoner, og ikke som fôrantibiotika. Myndighetene mener det ikke er en sammenheng mellom narasinbruk og antibiotikaresistens, men Norges Bondelag ønsker likevel en narasinfri kyllingproduksjon.

- Vi kan ikke kutte ut bruken av narasin over natta. Da risikerer vi at forekomstene av andre sykdommer øker, noe som igjen vil føre til at kyllingene må bli behandla med antibiotika. Nedtrappinga må skje på en ansvarlig måte, understreker Bartnes.

Best i Europa

Fagfolk og leger har de siste dagene advart mot antibiotikaresistente bakterier i kylling produsert i Norge, og mange setter dette i sammenheng med bruken av fôrtilsetningsstoffet narasin. Det førte i dag til at Nortura gikk ut med en ambisjon om å kutte narasinbruken i kyllingproduksjonen innen to år.

- Vi må ikke glemme at vi i Norge i dag har den beste kyllingen i Europa. Norske kyllingprodusenter er opptatt av å produsere trygg mat, og bruker narasin i tråd med gjeldende regelverk, følger svært strenge hygienekrav i kontakt med kyllingene og bruker minimalt med antibiotika. Når det nå er gjort funn av antibiotikaresistente bakterier i en betydelig andel av kyllingene, må vi likevel innrømme at dette ikke er bra nok, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Nå må vi gå offensivt til verks og finne ut hvordan vi kan unngå antibiotikaresistente bakterier i norsk kylling i framtida.

Felles ansvar

Alle land, utenom de nordiske, har vesentlig høyere forekomst av antibiotikaresistens i kyllingprodukter enn Norge. Norsk kyllingsproduksjon er i dag basert på import av egg og kylling som er avla i utlandet. De resistente bakteriene som finnes i kylling i dag, har tidligere kommet fra utlandet. Det er gjort grep for å hindre spredning av denne bakterien, men det må likevel gjøres en jobb videre både med import og her hjemme.

- Antibiotikaresistens er et folkehelseproblem som vi alle har et felles ansvar for å jobbe mot. Det gjelder både vi som produserer mat og helsevesenet. Norsk landbruk har redusert antibiotikabruken med 40 prosent siden 1990-tallet. Slik er det dessverre ikke i andre europeiske land, der antibiotika brukes forebyggende i husdyrholdet. Lavt antiobiotikabruk er et viktig fortrinn ved å spise norsk mat, sier Lars Petter Bartnes.

Kontaktperson: Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes tlf 900 84 576