Siste nytt

«Ville valpen hatt det bedre på den andre siden av vinduet? Ja og nei: Alle guds skapninger er mer utsatt utendørs, og de aller fleste er i noen grad byttedyr. Skrivebordet er for all del langt fra et ufarlig sted å skulle oppholde seg – for noen – men det er ikke særlig rom for fysisk aktivitet der. Man kan drikke seg brisen og danse på det, men det er sjelden første prioritet for hverken valp eller kunstkritiker.»

– Det er kritikkverdig at kommunen trekker midlene etter at 310 kunstnere har brukt verdifull arbeidstid på å sende inn søknad innen fristen. Sett i sammenheng med et kommunalt budsjett dreier ikke dette seg om store summer, mens for kunstnerne er dette svært alvorlig, sier nestleder i Norske Billedkunstnere (NBK) Edvine Larssen. Torsdag morgen var kunstnere fra Bildende Kunstnere Forening Hordaland og andre kunstfelt samlet foran rådhuset i Bergen. De demonstrerte mot kuttene i kunstnerstipender i Bergen. BKFH Bergen kommune Reidar Digranes

– Sitting in the bus, a nice elegant white lady came in, she looked deep in my eyes for a couple of seconds, and down to my shoes. I tried to smile at her and she didn’t smile back. I saw her a couple of times later and she did exactly the same, looking deep in my eyes and down to my shoes. The last time I saw her she kept her gaze a bit longer and as always looked down to my shoes. And as always I smiled back at her and she never smiled back. I kept thinking about her during the night and the day after when I woke up. How her gaze left me confused and sad. I felt that her gaze broke my soul. It was dark, and felt so long despite the couple of seconds, and had anger deep in it. I kept thinking why she did that.....maybe she didn’t mean it. I kept thinking how to react next time when I meet her, I will give her the same gaze, no no I will ignore her, no no I will keep smiling back. I kept thinking how we can live together, if we can easily hurt, judge, don’t accept each other. I thought of kindness, compassion and patience. I thought about anger and revenge. I thought of tiredness and sleep, I thought of the sun and the summer and how the sun heals me and makes me feel safe. Verket «please be kind...لطيفا كن» er laget av kunstner Asmaa Barakat (f.1990 i Egypt). Barakat har en mastergrad både fra Kunsthøgskolen i Oslo og fra ArtEZ University of the Arts i Nederland. Verket er montert i trappen på Kunstnernes Hus og kan oppleves frem til 13. oktober. 📷: @olavatn / Ola Vatn / NBK 📷 Verk: Vegard Kleven

«A Random 13 Minutes» er en intim telefonsamtale mellom Isra Mahameed og hennes mor. Den ene enden av samtalen finner sted på morens kjøkken i gamlebyen i Nablus, et av de mest anspente stedene i Palestina. Uroen reflekteres gjennom bakgrunnslydene fra byen utenfor vinduet, mens moren står på kjøkkenet og tar oppvasken. På den andre siden står datteren i stuen sin i Kristiansand, et av de tryggeste og mest fredelige stedene på jorden. Verket er en del av et større prosjekt der Mahameed utforsker det kollektive traumet det palestinske folket har lidd under i flere organisasjoner. Isra Mahameed vant debutantprisen for verket ved åpningen av Høstutstillingen! Hele verket kan oppleves på Kunstnernes Hus frem til 13. oktober. 📸: Ola Vatn / NBK

Søndag 15. september tar Kjetil Røed en samtale med Lise Linnert om hennes kunst, og spesielt utstillingen Puste i takt på Kunstbanken senter for samtidskunst i høst (som åpnet 24. august og står til 6. oktober). Linnerts kunstnerskap er ofte forbundet med personlige utfordringer, men hun berører alltid allmenne, menneskelige problemstillinger i kunsten sin. Hun kretser rundt hvordan vi skal håndt

Billedkunst Live er på rundreise i Innlandet denne helgen –gå ikke glipp av arrangementene på Kunstbanken og Oplandia senter for samtidskunst!

Billedkunst Live er på rundreise i Innlandet denne helgen! Gå ikke glipp av arrangementene på Kunstbanken og Oplandia senter for samtidskunst 👇

«Dette er neppe de siste arbeidene vi kommer til å se som adresserer det som foregår i Gaza, og de gir et hint til en estetikk i opposisjon: billedkunstnere som innenfor et tyranni av visuell overload og desinformasjon blir nødt til å bruke ord – både for å orientere seg og for ikke å bli misforstått», skriver Tommy Olsson.

«Dette er neppe de siste arbeidene vi kommer til å se som adresserer det som foregår i Gaza, og de gir et hint til en estetikk i opposisjon: billedkunstnere som innenfor et tyranni av visuell overload og desinformasjon blir nødt til å bruke ord – både for å orientere seg og for ikke å bli misforstått. Denne visuelle tilbakeholdenheten kan selvfølgelig være motivert av flere faktorer, men disse arbeidene ville neppe blitt lagd av noen som ikke er billedkunstner. De er også en advarsel om at kunsten slik vi kjenner den, fort kan være en utopi. Det kan bli nødvendig å finne en utilgjengelig øy og sette poteter rett som det er. Selvfølgelig oppstår det en del friksjon hver gang kunstverden kommer for nær det som er svært virkelig.»